Hun har tyvstartet litt på våren, Kristin Voreland.

I krukker og bed utenfor den staselige hvite villaen har hun plantet ut de første vårblomstene, selv om snøen fortsatt dekker det meste av hagen.

– Jeg klarte ikke å vente lenger, innrømmer hun.

Jungel

Også inne har den prisbelønte blomsterdekoratøren og innehaveren av Atelier Flora AS lokket frem vårstemning.

En krukke med knallblå iriser lyser opp gangen i andre etasje. I vinduspostene minner seljekvister med utsprungne pusekatter om hvilken årstid vi faktisk er inne i.

På spisebordet står elegante, langstilkede tulipaner. En raus bukett med lilla iriser flommer nærmest over stuebordet. De matcher med putene i sofaen.

Karnappet fungerer både som kontor og grønn oase.

– Det er jungelen min, forklarer Kristin, og navngir den ene planten etter den andre.

– Jeg blir aldri lei av blomster og planter. Det er knallgøy, erklærer hun smilende.

Kresen

Interessene hennes stopper likevel ikke ved levende materialer.

– Jeg er veldig opptatt av interiør og at ting skal passe sammen.

– Men jeg faller ofte for ting meg organiske former, sier Kristin.

Men hun faller ikke for hva som helt.

– Jeg er forferdelig kresen, til min manns fortvilelse, innrømmer hun.

– Men når jeg først ser noe jeg liker, kjøper jeg det med en gang. Jeg bærer meg ofte skjev på reiser fordi jeg har funnet noe jeg bare må ha.

Kresen betyr likevel ikke at hun kjøper alt i dyre designbutikker.

– Jeg er ikke så opptatt av designere. Jeg handler like gjerne fra Ikea og Living. De har mye fint der, sier hun.

Mye av innredningen i huset er fra egen butikk - eller laget selv.

– Jeg lager blant annet objekter med botanisk materiell og håndlaget papir som jeg stiller ut og selger, forteller 49-åringen, og viser frem en figur hun har kalt «Hart».

– Det er formet som et menneskehjerte, forkarer hun.

Bevare

Kristin og mannen, byggmester Atle Fjeldstad, holder på å pusse opp den 255 kvadratmeter store sveitservillaen fra 1919 de kjøpte for ti år siden.

– Det er spennende å pusse opp et gammelt hus. Plutselig dukker det opp trevegger og flotte tregulv.

– Jeg vil gjerne bevare mest mulig av det originale i huset, litt til min manns frustrasjon, forteller hun.

Etter at familien gjorde Laksevåg-beboere av seg for ti år siden, har hun blitt en fan av området.

– Det er utrolig deilig å bo her. Det er stille og rolig, i hvert fall i vårt strøk.

– Jeg mener Laksevåg er undervurdert. Jeg foretrekker dette fremfor Sandviken, der vi bodde før, fastslår Kristin Voreland fornøyd og skuer utover Puddefjorden mellom plantene i karnappet.

Boligmagasinet