Hei! Takk for din interesse. Vi må ta med noen forutsetninger hvor stort hus du har og hvor god isoleringsevne huset har. Generelt kan man gjerne støtte varmepumpen med tilleggsfyring allerede rundt 5 minus og kaldere. VP arbeider lettere og ved inverterstyring kan kompressoren jobbe kun ned mot 50 % - da vil det være gode forholdstall mellom tilført og avgitt effekt. Med vennlig hilsen Carsten Skottner Engh

Hei! Takk for din interesse. Du bør sjekke med sameie eller borettslag styre om det er føringer på tillatte løsninger. Dersom det er gitt tillatelse for begge deler så mener jeg at varmepumpe er den miljømessige beste løsninger. Dessuten slipper du å transportere ved til leiligheten, samt håndtere aske. Med vennlig hilsen Carsten Skottner Engh fra Skikkelige Rørleggere

Hei! Takk for din interesse. Flott at du har et reflektert forhold til energibruk så tidlig i prosessen. Du bygger et hus med lite behov for tilført energi. Derfor står du ganske fritt i det å velge oppvarming. Vedfyring er antagelig nok i tillegg til krav om ventilasjon/varmegjennvinning. Du kan montere luft til luft Varmepumpe som er et meget godt alternativ her. Allikevel bør også vurdere ditt behov for komfort. Gulvvarme er som oftest vurdert som den beste løsningen her. Varmen vil stige og du bør i samarbeid med en god rørlegger løse rominndeling av varmen samt systemleveranse - du finner en via www.skikkeligrorlegger.no.  Gulvvarmen kan du kombinere med en Luft til vann Varmepumpe av god kvalitet. Husk å søke www.Enova.no om støtte! Søknadsprosessen kan du gjøre sammen med rørleggeren. Med vennlig hilsen Carsten Skottner Engh fra Skikkelig Rørlegger

Hei! Takk for din interesse. Det er flott at du har valgt en langsiktig og god investering. Normalt ved Væske til Vann varmepumpe så blir det benyttet energibrønn. Denne vil vare i mange tiår + varmepumpen skal normal holde i 15 - 25 år ++,  etter god service og oppfølging.

I tillegg til topp komfort og miljømessig flott løsning så vil denne investeringen avskrives over mange år. Normal regnes 8 - 10 år som en meget god avskriving, men denne kan strekkes videre utover. Husk at alternativene til denne oppvarmingen også koster penger. Elektrisk oppvarming - varmekabler - gass - bio - ved. Alt koster penger og som du kan trekke fra. En eller annen form¨blir det på oppvarmingen allikevel. Akkurat nå er strømprisen lav - dette vil endre seg iflg. ekspertene. Fremover vil du nyte godt av valget ditt! Med vennlig hilsen Carsten Skottner Engh fra Skikkelige Rørleggere.

Hei! Takk for din interesse. Normalt vil vannbåren varme nedstøpt i betong ha den beste varmeledningsevnen og magasinering. Veldig deilig komfortemessig dersom du skal ha fliser på gulv. Det er delte meninger om at magasineringen gjør at varmen blir vanskelig å regulere - evt. nattesenke. Erfaringsmessig så er ikke det et stort tema.Jeg mener at du bør støpe den inn i 1. etasje - legge den i lettgulv eller spaltegulv i 2. etasje. Dersom det er bad i 2. etasje bør den legges i en påstøp. Du bør jo også vurdere feks. en Luft til Vann varmepumpe - eller Væske til Vann varmepumpe ved stort hus. Dette vil normalt være gunstig miljømessig og økonomisk - du kan også søke støtte fra www.enova.no. Med vennlig hilsen Carsten Skottner Engh fra Skikkelig Rørlegger.

Hei! Takk for din interesse. Du bør sjekke med sameie eller borettslag styret om det er føringer på tillatte løsninger.  Du vil få god bruk for Luft til Luft varmepumpe dersom det blir benyttet en god modell. Ved valg av en gulvmontert innedel vil det gi en relativt god og varm sone på gulv. (Sjekk ulike typer) Luften i leiligheten vil sirkulere og gi en jevnere temperatur. Med vennlig hilsen Carsten Skottner Engh fra Skikkelige Rørleggere

Nei. I statlig regi er det ingen vrakpant for vedovner. Hilsen Enova Svarer ved Torben/Trond  

Ja Enova støtter varmepumper til vannbåren varme, luft/vann og væske/vann varmepumper. For privathusholdning er maksimumsbeløpet kr 10 000 i støtte. Du finner informasjon her: http://hjemme.enova.no/sitepageview.aspx?articleID=3295. For næringsbygg finnes informasjon om støtteordinger her: http://naring.enova.no/sitepageview.aspx?articleID=4216. Det er ikke støtte til luft/luft varmepumper i statlig regi, men det finnes i enkelte kommunale støtteordninger. Hilsen Enova Svarer ved Torben/Trond  

Ja du kan til en viss grad montere selv, men da må du få en kvalifisert kontrollør til å påse at monteringen er gjort i henhold til forskrifter. Hvis ikke er tiltaket ulovlig. Kvalifisert kontrollør kan være foretak med sentral godkjenning for kontroll av installering av ildsted, eller feiervesenet. Se mer her: http://www.be.no/beweb/regler/meldinger/032%20fyring/fyring.html#2.regelverket   Hilsen Enova Svarer ved Torben/Trond  

Hei. Jeg er helt med deg i at dieselkjøretøy spesielt, og en massiv økning i veitrafikken mer generelt har hovedansvaret når det gjelder utviklingen av luftkvaliteten i Bergen. Samtidig er det også store utslipp fra vedfyring. Selv om disse utslippene ikke skjer på bakkenivå,  kommer jo i de periodene der koonsentrasjonen av forrurensningen er høyest, når det er kaldt og vindstille.

Vi vet at selv kortidseksponering for luftforurensninger gir økt forekomst av dødsfall og antall sykehusinnleggelser for luftveis- og hjerte-karsykdommer.  Utfordringen er så stor at vi må gjøre noe med både utslipp fra vei og ved!

Som privatperson: For privathusholdning er maksimumsbeløpet kr 10 000 i støtte. Du finner informasjon her: http://hjemme.enova.no/sitepageview.aspx?articleID=3295.  

Hvis begge husstandene får fakturerte kostnader på et delt anlegg så kan begge søke. Som foretak: Hvis du søker som et foretak kan du finne informasjon om støtteordinger her: http://naring.enova.no/sitepageview.aspx?articleID=4216.  

Eksempelvis støtteprogrammet ”varmesentral forenklet” gir kr 1 600 i støtte pr kW på varmepumpen oppad begrenset til kr 100 000.  

Hilsen Enova Svarer ved Torben/Trond  

Hei! Takk for din interesse. Det var et fint og praktisk spørsmål. Det er veldig bra å kjøre varmepumpen samtidig med peisfyring - bakgrunnen er at så snart varmen fra vedovn og varmepumpen har spredt seg i huset, så vil kun viftefunksjonen være der. Det gir fin sirkulasjon og fordeling av varmen. Strømforbruket vil være minimalt. Dette avhenger av hvor bra varmepumpen deres er selvfølgelig og at den har viftemodus. Hvis dere er spesielt interessert i forbruket kan dere kjøpe en separat strømmåler som settes på kontakten mellom varmepumpen og strømuttak - det er artig å følge med på forbruket som varierer. Lykke til. Med vennlig hilsen Carsten Skottner Engh fra www.skikkeligrorlegger.no

I starten skal du ha godt trekk og god fyr på veden. Når pipen er blitt varm, og sørger for bedre trekk, kan du skru ned på lufttilførselen. Du skal passe på at trekken justeres slik at du ser åpen flamme. Legg inn små ilegg av gangen ofte og la veden brenne ned før du legger på ny ved på glørne. Røyken fra skorsteinen skal være bort i mot usynlig når oppvarmingsfasen er over og ovnen er blitt varm. Det følger ofte med gode brukermanualer til nye rentbrennende vedovner på hvordan du skal fyre riktig. Se også vår kjøpsveileder for vedovn: http://www.enova.no/publikasjonsoversikt/publicationdetails.aspx?publicationID=431

Hilsen Enova Svarer ved Torben/Trond  

Hei

En murt åpen peis utnytter ca 10 til 15 % av varmen i veden. En støpejernsinnsats med åpne dører utnytter ca 25 til 30 %. Vi anbefaler heller en peis med moderne støpejerninnsats med lukkede glassdører. Da ser dere flammen og peisen utnytter 70 til 80 % av energiinnholdet i veden.

Hilsen Enova Svarer ved Torben/Trond  

Hei

Dette høres ut som en god løsning for å tilfredsstille kravet på at minimum 40 % av netto varmebehov skal dekkes av direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler. Luft/luft varmepumper egner seg til oppvarming hvis dere har åpne romløsninger.

Vannbårne varmesystemer med luft/vann varmepumpe anbefales generelt for de som har et totalt energiforbruk på over 25 000 kWh pr år. For væske/vann varmepumpe som er dyrere bør forbruket ligge over 30 000 kWh pr år som en tommelfingerregel med hensyn til inntjeningstid.  

Hilsen Enova Svarer ved Torben/Trond  

Hei

Hvis trekken skyldes dårlige pakninger rundt vinduer så kan dette reduseres ved montering av gode tetningslister. Lister i silikon- eller EPDM gummi gir best resultat. Ofte vil dette gi en besparelse i størrelsesorden 25 - 50 kWh/år pr meter tettelist i tillegg til redusert kulderas. Større etterisolering og tetting av yttervegg vil gi godt resultat, men det må tas opp med huseier dersom du leier.

Hilsen Enova Svarer ved Torben/Trond  

Hei

Biopeis er ikke egnet til økonomisk romoppvarming. Kostnadene pr kWh er høye. Se link til en leverandør: http://www.biopeis.no/?main=14  Her koster 1 liter bioetanol 39 kr pr liter. Leverandøren oppgir at bioetanol har en brennverdi på 6 kWh pr liter. Pris pr kWh blir da 6,50 kr/kWh. Strømprisen ligger normalt under 1 kr/kWh.

Hilsen Enova Svarer ved Torben/Trond  

Hei!

Jeg vet ikke helt hva du mener med statens satsning på bioenergi, men i olje og energideprtmentets Bioenergistrategi fra 2008, et politisk strategidokument, står det ikke så mye om ved, så jeg regner med at det er denne du sikter til.

Bioenergistrategien nevner imidlertid at vedfyring er den viktigste formen for bruk av bioenergi i husholdninger, og også at det er mulig å øke bruken av bioenergi til punktoppvarming med 8 TWh innen 2020. Med punktoppvarming mener man  i denne sammenhengen vedovner/-peis og pelletskaminer. 8 TWh er en betydelig energimengde.Ved har imidlertid ikke fått noen stor plass ellers i denne strategien utover dette.

Jeg kan ikke svare på vegne av norske politikere og byråkrater, men dette har nok med at vedfyring er utbredt i norske husholdninger å gjøre. Dette har kanskje også gjort at vi har fått et mindre politisk fokus på effektiv og innovativ bruk av ved enn vi burde hatt.

mvh

Silje

Generelt anbefales ekstern lufttilførsel direkte inn i brennkammeret for nye/tette boliger. De fleste nye vedovner har muligheter for direkte tilknytning til å hente luften utenfra via kanal.  

Hilsen Enova Svarer ved Torben/Trond  

Som regel lønner det seg ikke med varmepumpe på hytter og andre fritidsboliger. Dette skyldes lav brukstid som igjen fører til et energiforbruk som gir for lang inntjeningstid på varmepumpen. Hvis du tenker på luft/luft varmepumpe så egner den seg best i område med milde vintre og lang fyringssesong. Bruk heller pengene på bedre isolering og for eksempel på vedovn/pelletskamin.  

Hilsen Enova Svarer ved Torben/Trond  

Hei. Støtten fra Bergen kommune til fjerning av oljetank og oljefyr i Årstad bydel  var definert som et tiltak for å bedre lufkvaliteten i byen, og bevilgningen i 2011 var på bare 2 millioner kroner. Jeg tror at årsaken til at støtteordningen ble snevret inn geografisk handler mye om at man ønsket mest mulig effekt for disse pengene. Derfor ble de mest kritiske områdene - luftforrurensningsmessig - prioritert.

Bruk av olje til oppvarming har imidlertid skadelige miljøkonsekvenser både lokalt og globalt. Jeg håper at mange har lyst og mulighet til å være med på å gjøre noe med disse utslippene - både med og uten offentlig støtte.

mvh

Silje i oljefri.no

PS. Sjekk også Enovas støtteordning for husholdninger!

Ja.

Stålskorsteiner kan føres ut gjennom yttervegg, men pipen må da føres opp ytterveggen og over tak.

Hilsen Enova Svarer ved Torben/Trond  

Ja.

Viser til et dokument utgitt av Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap, DSB. Se link: http://www.dsb.no/Global/Publikasjoner/Tidligere/Andre/fyringildsteder.pdf   1 Fyr med tørr ved Tørr ved gir høyt varmeutbytte av brenselet, lite sot i skorsteinen ogminimal forurensing. Vanligvis inneholder friskt trevirke ca 60% vann. Dersom vanninnholdet reduseres til 20%, som er normalt for tørr ved, blir varmeutbyttet 2,5 ganger større. Ikke bruk bensin, parafin eller andre brannfarlige væsker til opptenning.

2 Fyr med god trekk Det trengs mye luft til god forbrenning. Gode fyringsvaner betyr hyppig ilegg med små mengder brensel og frisk varme i ovnen. Med små ilegg unngås så kraftig fyring at det oppstår skade på ovn og skorstein.

3 Unngå rundfyring Det blir dårlig forbrenning når vi fyrer med ovnen full av ved og med trekken mest mulig gjennskrudd. På den måten dannes beksot i skorsteinen som kan ta fyr og mye forurensinger i form av gasser og partikler slippes ut i luften.

Hilsen Enova Svarer ved Torben/Trond  

Nå vet jeg ikke helt om jeg skal le eller gråte, og håper at spørsmålet ditt er mer enn provokasjon enn en realitet!

I vanlige ovner og varmeanlegg er det forbudt å brenne spilliolje. Oljen inneholder stoffer som er både helse- og miljøfarlige (bl.a tungmetaller), når du brenner denne oljen slippes ikke disse stoffene ut i naturen og tas opp i dyr og planter. Spillolje er, og skal behandles som farlig avfall.

Lever spilloljen din til en miljøstasjon med mottak for farlig avfall før denne vinteren setter inn.

mvh

Silje i oljefri.no

Hei dere, og takk for spørsmålet. Denne løsningen var ganske vanlig på 70-tallet. Jeg kjenner desverre ikke til noen optimal erstatningsløsning. Jeg vet at den norske pelletskamin produsenten Bionordic hadde en modell som var egnet til å ertatte slike anlegg: http://www.bionordic.no/no/pelletsovn/jostedal-nisje. Desverre eksisterer ikke dette firmaet lenger, men det kan være at andre produsenter har andre og lignende løsninger. En annen løsning kan være å satse på ved, og da velge en rentbrennende vedovn (gjerne en som kan lagre varme i egen masse, eller som har vannkappe (da kan dere i tillegg dekke deler av varmtvannsproduksjonen deres). Vedovner kan også gjerne kombineres med en  luft-luft varmepumpe.

mvh

Silje i oljefri.no

Hei. Når du renoverer boligen din kan du tenke helt nytt. Har du planer om å renovere andre deler av boligen på sikt? Hvis det er tilfellet kan dette kanskje bli starten på et vannbårent varmeanlegg, som du på sikt kan utvide. Da har du mange muligheter når det gjelder valg av energikilde, og kan f.eks velge forskjellige varmepumpeløsninger, sol eller bioenergi (som f.eks ved eller pellets), og du kan redusere kostnadene til tappevannsproduksjon hvis du har mulighet til å koble  tappevannsproduksjonen til varmeanlegget.

Hvis det er snakk om en mer nøktern renovering kan kanskje en kombinasjon av ved (gjerne en ovn som kan lagre varmen i sin egen masse (f.eks klebersteinsovner)  og luft-luft varmepumpe være mer aktuelt.

mvh Silje Østerbø i oljefri.no

Hei. Denne vrakpantordningen på gamle vedovner som Bergen kommune har hatt tidligere er desverre avsluttet.

mvh Silje Østerbø i Oljefri.no

Hei :) Siden leiligheten din er så liten, regner jeg med at du med oljeovn mener en liten oljefylt sak på hjul. Hva som vil være mest energieffektivt handler om hvor mye strøm varmekablene trekker og hvor mange watt ovnen din bruker. Jeg ser umiddelbart at det er fordeler og ulemper med hver av dem (gulvvarme gjør at du kan ha lavere temperatur i rommet og likevel føles det varmt, mens det er mulig å ta oljeovnen med seg til de områdene av rommet som faktisk er i bruk). Ingen av delene er spesielt effektive, men kanskje du kan gjennomføre en liten test, kjøpe en strømmåler og faktisk sjekke ut hva som faktisk gir det laveste forbruket! 

mvh

Silje Østerbø i oljefri.no  PS. send meg gjerne resultatene .(epost: info@oljefri.no)

En varmepumpe bør helst kobles direkte med topols bryter. mvh Silje i oljefri.no

Hei. Hvis du bor i Åstad bydel, og søker og gjennomfører tiltaket før 1.desember kan du få støtte av Bergen kommune til å gjennomføre tiltaket: se https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/byradsavd-for-byutvikling-klima-og-miljo/2263/article-81708

I oljefri.no regner vi med at det vil koste deg ca 70 000 kroner totalt å etablere vannbåren varme. Gjør du deler av jobben selv blir det selvfølgelig rimeligere.

Jeg tror ikke du vil spare så fryktelig mye energi på dette tiltaket her og nå, men hvis du på sikt får vannbåren varme i de andre etasjene dine kan du investere i en varmepumpe på et senere tidspunkt.

Lykke til

mvh

Silje Østerbø- oljefri.no

Hei en el-kassett koster kanskje 20 000 kroner, mens en varmepumpe ligger på rundt 60 000 kr (noe mer hvis dere vurderer brønnboring). Jeg vil imidlertid anbefale dere å velge varmepumpen. Mens el-kassetten bare vil gi dere like mye varmeenergi som dere putter inn i den har luft/vann varmepumper årsvirkningsgrad på rundt 2,2 mens væske/vann-varmepumper har årsvirkningsgrad på mer enn 3. Dette betyr at dere får mer energi i varme enn dere putter inn av strøm.

I løpet av noen år vil den ekstra kostnaden være betalt tilbake, og dere vil fortsette å spare penger.

mvh Silje i oljefri.no