Først lokket datteren oss inn i Trulli-butikken, så overtok fader Cosmo ivrig. Han hadde mye god vin i hyllene, var ivrig etter å selge – og lot oss gjerne smake.

MINST SEKS GLASS
Han skjenket Donna Lisa – meget god vin – som lages helt sør i Puglia – i det ene glasset, og vin av trojadruen – som dyrkes nær Alberobello – i det andre.

Selv han, som på grunn av migrene holder seg til hvitvin, lot seg friste. Vi smakte på første glass og nikket fornøyde. Før vi hadde rukket å smake på det andre hadde vi også med hvert vårt glass dessertvin i hendene.

Min kompis tok en smak, men da ble rødvinsglasset inndratt. – Dessertvin ødelegger smaken på rødvin, slo Cosmo fast.

Selv tømte jeg glassene i foreskrevet rekkefølge. Han så at vi likte Donna Lisa best. – Vi kommer innom senere, svarte vi til det første salgsfremstøtet. Vinen kostet litt. Vi trengte å tenke litt.

– Dere får rabatt, lokket han. Vi var stadig på vei ut. – Jeg har bare to flasker igjen, truet han. Men vi gikk.

«SPESIALRABATT»
Det viste seg at prisene hans ikke var ille. Derfor gikk vi tilbake. Nå var det fruen som passet butikken, men hun tok en telefon og han ankom etter få minutter på moped.

Bød på nye smaksprøver og litt rabatt. Og litt mer rabatt. En annen kompis av oss stakk hodet innom for å kjøpe «ørepasta» – en lokal spesialitet. Cosmo ga ham pasta og sa den var gratis. Han blinket lurt i retning av oss og øynet nok større og bedre handel.

Vi kjøpte for en hundrelapp av typen euro – og en halv til. Han påsto han aldri hadde solgt så god vin så billig, men smilte. Vi var strålende fornøyde.

Men ble litt betenkte da Cosmo fem minutter senere ropte oss inn på nye smaksprøver. Og deretter inviterte oss over gaten til kaffe på hans regning.

For all del, Cosmo lurte oss ikke mer enn vi tålte – om han lurte oss. Det var mye moro med meget god vin. Vi stikker innom La Pizzicheria Enoteca neste gang også.