Shenzhen (BA): Tre flyavganger, fra Bergen via Amsterdam og Beijing, og så lander du. Midt i et av de mest ideologi-forvirrede områdene i verden.
Under landingen brer kystbyen seg utover de tørrlagte rismarkene. Borte er de tidligere fiskerhyttene langs elvebredden.
Det er stål og asfalt som har tatt kommandoen over byen i disse dager.
RASK: Siden tidlig på 1980-tallet har kapitalismen rast som en vind gjennom gatene til Shenzhen. Fra å være en liten fiskerlandsby med rundt 20 000 innbyggere teller man i skrivende stund 8,3 millioner innbyggere.
Det er mer enn en 400-dobling av innbyggertallet, på i underkant av 30 år. Og man teller videre, raskt!
Gatelivet og byen generelt bærer preg av dette. Det er aldri stille i Shenzhen. Utenfor sentrum er det som ellers i Kina alltid en byggeprosess på gang, bare at i Shenzhen er det dobbelt så mange.
Det finnes alltid behov for en boligblokk, et kjøpesenter, et sykehus, eller en fornøyelsespark til.
KAPITALISME: Æren for den enorme veksten kan man tillegge tidligere leder for Kommunistpartiet, Deng Xiaoping. Den andre etterfølgeren til Mao Zedong introduserte på begynnelsen av 1980-tallet ideen «ett land, to systemer».
Kina generelt skulle ha sitt kommunistiske system, strengt styrt av Staten. Shenzhen derimot, senere etterfulgt av andre, ble en økonomisk frisone i landet.
Årsaken til at man valgte Shenzhen var nærheten til Hong Kong, og dermed Storbritannia. Denne forbindelsen har man opprettholdt den dag i dag, og handelen mellom de to byene er massiv.
Hver dag fylles Shenzhens gater seg med shoppinglystne kinesere fra Hong Kong, på jakt etter enda billigere klær enn de finner hjemme. Kina ga Shenzhen og de andre «økonomiske sonene» friheten til å styre sin egen økonomiske politikk, og større fleksibilitet.
Dermed kan sonene benytte seg av økonomiske styringstiltak som fremmer investeringer i større grad enn den politikk som kan føres annetsteds i resten av fastlandskina.
UTLANDET: Den økonomiske virksomheten her styres primært av markedskreftene. Utenlandsk kapital er ønsket, og de særegne skattemessige incentivene for utenlandske investorer gjør at utlendingene kommer.
For dem som liker shopping er det nok av tid å sløse bort i hovedgatene til Shenzhen sentrum. Gatene er bygget opp rundt shoppingen, for å gjøre det enklere å finne frem. Tar du deg en tur nedover Dongmen Pedestrian Street skal du være ekstremt uheldig dersom du ikke finner det du er ute etter, til mye, mye lavere priser enn man finner i vestlige land. Transporten er tross alt ikke så lang her.
På ferd gjennom gatene legger man fort merke til bakmennene til den voksende byen.
Overalt ser man vestlige investorer på vei til «business-meetings», ellers kjent som karaokebar.
«Business» er et populært ord i Kina, og spesielt i Shenzhen. Med friheten til kapitalisme vel inne i årene følger alle vedhengene fort etter. Man kan ikke gå et sted uten å bli minnet på det.
Sjekker du inn på et hotell har du i annen etasje tilgang til special-business lounge, hvor man kan drikke «cocktails for business-meeting».
Eller du kan bestille middag på forhånd til dine «business-associates».
MAT: Det beste rådet man kan gi er derimot å holde seg unna hotellmaten. Det er den samme maten du får på kinarestauranter i Norge. Det smaker bare soya. Den vestlige maten er heller ikke særlig innbydende, i alle fall ikke etter at du har kastet deg over det kinesiske kjøkkenet.
Det kan du ikke gå glipp av. Ja, mat er det faktisk overalt i Kina. Sidegatene til shoppinggatene er fylt opp med matboder, små gatekjøkken eller trillebårer med mat. Du går aldri sulten i Shenzhens gater.
Og sjelden er det så gøy å gå ut og spise som på kinesiske restauranter. Særlig ikke dersom man passer på å følge tradisjonene. Én av dem er å bestille «biujiu» (uttales «bai-djå»). Kinesisk rissprit som utdeles i små shot-glass. Etter tre glass har det aldri vært så gøy å spise mat før, og pinnene håndteres med en presisjon en ekte kineser verdig.
Den passer samtidig bra for å svi vekk eventuelle magebakterier som skulle gå dårlig i hop med resten av systemet.
Til tross for all vestlig innflytelse er det fremdeles uhyre få restauranter, bortsett fra hotellene, som har vestlig toalett.