Det spøker på de danske slott. Ethvert anstendig dansk slott holder seg med minst ett spøkelse.
Såpass mange har det blitt av dem at dansk turistnæring har lagt opp en egen spøkelsesrute fra slott til slott i Nordjylland.
Dronninglund Slot er ett av Danmarks flotteste. Fram til reformasjonen var det nonnekloster her, og det er nettopp klosterets siste priorinne går igjen.
Under reformasjonen på 1500-tallet kom den siste katolske biskopen – Stygge Krumme (han het virkelig det) – til klosteret. Soldatene hans jaget nonnene på flukt, og da de fortvilte kvinnene fikk samlet seg, oppdaget de at priorinnen var borte. Hun ble aldri funnet.
Etter reformasjonen ble klostrene nedlagt og etter hvert ombygget til slott. Da dronning Charlotte Amalie overtok slottet, fikk det navnet Dronninglund, og landsbyen ved slottet skiftet også navn.
Så gikk årene. Slottet ble påbygd og framsto som et praktfullt barokkslott, men den gamle klosterfløyen forfalt. Først i moderne tid ble denne fløyen ombygd til hotell- og kursavdeling.
Og det er her den moderne historien om priorinnen starter. Det var nemlig nordiske kursdeltakere som oppdaget spøkeriene. Særlig islendinger og finner har et nært forhold til overnaturlige fenomener, og det var nettopp kursdeltakere fra Island og Finland som meldte fra om en kvinne som dukket opp på de mest upassende tidspunkt?
En hver antydning om at oppdagelsen hang samme med solide doser «kurspromille», ble avvist. Og folk med interesse for spøkerier, begynte å finlese historien om slottet. Da dukket priorinnen opp fra historiens mørke.
– Heldigvis er hun et godhjertet spøkelse som aldri gjør noen fortred, beroliger Runa Christensen, som er guide ved Dronninglund.
Gode spøkelser er ikke noe Dronninglund er alene om. Også på andre slott og herregårder finnes det spøkelser, blant annet på Store Restrup herregård sørvest for Aalborg. Der våker «Den hvite dame» over alle barn som sover på herregården. Hun het egentlig Juliane Sophie, var grevinne og døde i barselseng. Hun holder til i værelse nummer to, men rykker ut hvis det er barn på besøk.
På naboslottet, Lille Restrup Hovedgaard, er det landsdommer Niels Clemmensen som går igjen. Han fører tilsyn med sin gamle eiendom, men blir som regel beroliget av det han ser. Han merkes ellers best i stallen, der det finnes en dør som ikke lar seg lukket. Både døren og lukkemekanismen er byttet flere ganger, uten at det har hjulpet.
På Store Restrup er det spøkelser som ikke er like hyggelige. En tidligere eier kommer fra tid til annen inn porten med et firspann kullsorte hester, mens en annen tidligere eier, Herr Iver, stadig vekk leter etter en gullskatt i kjelleren. Når han ikke leter, er han å treffe på værelse 6. Han er kjent som «Den grå mann».
En kjærlighetshistorie kunne også være farlig i «hine hårde dage». Det fikk Birgitte Rosenkranz erfare. Da hennes «utilbørlige forhold» kom Kristian Kvart for øre, lot kongen henne halshugge. Det skjedde i 1602. Den dag i dag kan stakkars Birgitte treffes på slottet der hun opplevde kjærlighet og lykke: Staarup hovedgaard utenfor Skive.
Staarup hovedgaard er fortsatt i privat eie, men herskapshuset er åpent for publikum der vertskapet arrangerer spøkelsesjakt for de yngste.
På Højriis Slot på Mors i Limfjorden, en av Danmarks eldste herregårder, utspant det seg også forbudt kjærlighet som fikk fryktelige følger. Da herremannen en gang kom hjem fra kongelig krigstjeneste, fant han sin hustru i godsforvalterens armer. Som straff lot han de elskende mures inne. Den fryktelige historien ble bekreftet i 1816. Da styrtet en del av slottsmuren sammen under et voldsomt uvær. I et hemmelig rom fant man skjelettene av de to. Funnet forklarer de mange uhyggelige spøkeriene i denne delen av slottet.
Også Kokkedal Slot har et spøkelse som ble tatt av dage på grunn av sin kjærlighet. En ung adelsfrøken ble gravid med sin elsker. For at slottsherren skulle slippe skammen, lot han henne mure inne. Av og til kan man høre små, lette trinn langs galleriet?
Voergaard Slot i nærheten av Dronninglund har en tilsvarende historie. Her rammet skjebnen en tjenestepike som urettmessig ble beskyldt for tyveri. Hun ble kort og brutalt tatt av dage i et av tårnværelsene. På gulvet i rommet kan man fortsatt se blodflekken som aldri går vekk. Verken skuring eller sliping hjelper. Da gulvet ble lagt om, dukket den opp igjen etter ti dager.
Enda verre er det på Kokkedal ved Fjerritslev på nordsiden av Limfjorden, der den norskfødte adelsdame Karen Galde skal ha viet sin sjel til djevelen selv. Fra tid til annen kommer hinmannen i hest og vogn inn porten for å hente henne? (ANB)