Gunnar Bodahl-Johansen ved Institutt for Journalistikk (IJ) er ekspert på pressejus, presseetikk og offentlighet. Og skeptisk til norske mediers bruk av Facebook som kildebank.

• Nyheter

Under den store mediekonferansen Hauststormen på Voss sist helg, der 170 journalister og redaktører deltok, refset han media for å offentliggjøre bilder og sitater fra Facebook.

Både Bergens Tidende og Dagbladet gjorde dette etter rasulykken i Ålesund i mars i år, der fem personer omkom.

- Det er uetisk å offentliggjøre sitater fra vanlige folk, som aldri var ment brukt offentlig. Uttalelser gitt i lykkelige omstendigheter kan brått bli brukt om deres venner i tragiske omstendigheter, sier Bodahl-Johansen.

ÅNDSVERKLOVEN: Selv om Facebook for lengst har passert en halv million brukere i Norge, er de færreste klar over at nettsamfunnet er et offentlig sted. Der alt du sier og gjør kan bli publisert videre av journalister.

- Hvor ofte får du henvendelser fra media om etiske og faglige spørsmål rundt Facebook?

- Ikke ofte, men når det dukker opp konkrete saker, eksempelvis Ålesund-ulykken. Det største problemet er at bildene er offentliggjort når de ligger på Facebook. Dette innebærer at de kan lånes fritt, og særlig til bruk i tilknytning til aktuelle saker, jamfør Åndsverkloven paragraf 23 a. At de kan offentliggjøres har jo ikke folk tenkt på, men det må vi tenke på ut fra en presseetisk vurdering, sier Bodahl-Johansen til BA.

SJEKKER NØYE: Elin Madsen er nettredaktør i BA og må fra tid til annen ta stilling til Facebook når redaksjonen jobber med saker.

- Det gjelder ikke andre regler for bruk av Facebook som kilde, enn det som står i Vær Varsom-plakaten, sier Madsen.

- Vi forholder oss til saker på Facebook som vi blir tipset om, på samme måte som andre tips. Og tips sjekker vi! Alle kan lage seg en hvilken som helst profil, kalle seg hva de vil og publisere bilder de ikke eier. Derfor kan vi ikke uten videre ta for gitt at opplysninger på Facebook er korrekte.

Nettredaktøren understreker at det kan finnes unntak om profilen er kjent for redaksjonen fra tidligere.

- Spør BA før man henter noe fra Facebook?

- Ja, vi spør først! Bilder på Facebook er som bilder ellers. Noen eier dem. Skal vi bruke dem, må vi skaffe oss rettigheten til å publisere dem, sier Elin Madsen.

LOMMEMANNEN: For 14 dager siden omkom en ung kvinne fra Austrheim da bilen hun satt i krasjet i en fjellvegg i Lindås. BA ringte moren, som ga avisen tillatelse til å bruke et Facebook-bilde av datteren. I forbindelse med rasulykken i Ålesund siterte BT venner av ofrene anonymt.

- Vi bruker Facebook som kilde til informasjon, på linje med andre kilder. Vi har ikke hatt store diskusjoner rundt de etiske problemstillingene rundt dette, opplyste BT-journalist Heidi T. Ryste under paneldebatten på Voss.

Facebook blir oftest brukt som kilde eller verktøy av nett- og krimjournalistene i BT. Lommemannsaken, der den siktede ble identifisert med navn og bilde på Facebook, er ett eksempel. Ulykker og søk etter savnede er et annet.

Nyhetsredaktør Peter Raaum i Dagbladet følger hovedregelen om at man skal innhente tillatelse fra opphavsmannen til bilder, også på Facebook.

- Men tungveiende hensyn i store og viktige nyhetssaker kan rettferdiggjøre offentliggjøring uten tillatelse, mener Raaum.

Ifølge Dagbladets advokat kan bilder avisen finner på Facebook brukes som illustrasjoner.

Gunnar Bodah-Johansen advarer mot at en slik holdning kan svekke anstendigheten i mediene.

- Man tar noe her, og tar noe der fordi det «ikke er så nøye lenger». Å bruke et personbilde er etisk vanskelig uten at man har samtykke, sier IJ-eksperten.

LES OGSÅ:
Lar vennene velge nytt navn
«Bunny Føkk» ble rikskjendis