To år etter at «Medieval 2: Total War» kom er det nok flere enn meg som synes at det er på tide med et nytt.

«Empire: Total War» er utvilsomt et av årets klareste strategihøydepunkt, og denne gangen er det kuler og krutt som er stikkordene.

Spillet omhandler 1700-tallet, en tid der mange av de store nasjonene fortsatt styrte på med koloniene sine. De amerikanske koloniene på sin side, løsrev seg og ble til USA, noe en av kampanjene dekker til fulle med både mellomsekvenser og regisserte hendelser.

KRIGFØRING: I det 18. århundret skjedde det mye både på filosofisk, industrielt og militært plan. «Empire: Total War» tar like godt for seg hele pakken, selv om hovedfokuset, naturlig nok, ligger på krigføring.

«Total War»-spillene har alltid hatt en omfattende turbasert strategidel i tillegg til en minst like omfattende kampdel som foregår i sanntid. Nå har også begge vokst seg større.

På det turbaserte verdenskartet kan man nå detaljstyre enda mer av byggingen, samtidig som at det er introdusert noen snarveier for å gjøre blant annet rekruttering og diplomati enklere. Et omfattende system for å utvikle nasjonen er også implementert.

For hver eneste høyskole og universitet kan man bestemme hva som skal forskes på fra et tredelt utviklingstre som dekker både det militære, det industrielle og det filosofiske. På den måten kan man utvikle sin nasjon til å bli en rå militærmakt, eller en opplyst vitenskapsnasjon. Slike valg er noe av det spillserien har trengt mer av.

KAPTEIN KROK: Handelssystemet er også betydelig utvidet – og større aktivitet på havet fører med seg både blokader og piratvirksomhet rettet mot handelsruter til sjøs.

Når flåtene, uunngåelig nok, braker sammen, får man ta kontroll over slagene. Med flere titalls skip med hundrevis av kanoner hver er det duket for en helt ny opplevelse, og Creative Assembly har ikke sløst bort mulighetene.

Også i sjøkampene kan man ta en hel rekke taktiske grep, som å rette skuddene mot fiendeskipenes bredside, seil eller mannskap. Bording er også mulig, og med det kan man ikke bare drepe fienden, men også stikke av med skipene deres.

Foruten at det er spennende å styre, ser det også nydelig ut. Man kan se i detalj at kanonkulene knekker master, revner seil og slår hull i skipet.

GRANATER: Landkrabbene, på sin side, må tilpasse seg den nye virkeligheten som skytevåpnene fører med seg. Artillerikanonene blir stadig kraftigere, og i løpet av spillet får soldatene både musketter, rifler og granater.

Nye formasjoner og taktikker er helt nødvendig, og kampene er minst like spennende som tidligere.

Funksjoner for å okkupere hus og ta dekning bak murer er lagt til, men disse spiller til syvende og sist liten rolle, spesielt siden det er såpass få steder man kan ta dekning.

På den massive skalaen som «Total War»-serien legger seg er det uunngåelig at mye kan forbedres, men så har de også ordnet alle slags småting siden sist.

Det må også nevnes at det er sjelden man lærer så mye reell historie fra et spill. Alt av forskningsemner, enheter, bygninger og mye mer er behørig omtalt med lange, men interessante stykker tekst. I tillegg kommer det en liten anekdote om en historisk hendelse fra det aktuelle året for hver eneste tur man spiller.

Serien stiller fortsatt i en helt egen klasse i strategisjangeren, og PC-spillere kommer rett og slett ikke utenom denne kanontittelen. Mesterlig.