Jeg husker egentlig ikke hva dette handler om, for handlingen er papirtynn, en eller annen romvesenskatt som kanskje er en skatt eller kanskje ikke.

Men du verden så liten rolle det spiller. «Borderlands» handler i større eller mindre grad om «gønnere». Med et våpenarsenal på størrelse med Kina, handler dette om skyting, skyting og atter skyting.

Spillet foregår i en tegneserie-«Mad Max»-møter-«Fallout» verden, den er i sandkassestil, med ladetid mellom områdene.

NOLDUS: Og det er jo ikke akkurat som å finne opp kruttet på nytt. Det verste er at «Borderlands» har kledd seg ut som et rollespill.

Det er likevel bare små elementer av rollespill, du kan åpne millioner av små esker, pøler med oppkast, dasser, vaskemaskiner og bokser for å finne penger, ammunisjon og våpen.

Ingen lange diskusjoner, ingen snikeoppdrag, ingen guilds, bare våpen og ammunisjon.

Du får oppdrag av diverse typer, der du ikke uventet må skyte en rekke andre typer, fugler eller rotter.

LÅVEDØR: Og du går opp fra nivå til nivå etter hvert som du skyter flere og flere. For hvert nivå kan du som i rollespill bruke poeng for å oppgradere dine ferdigheter. Du får valget mellom fire forskjellige personligheter fra starten, soldaten, snikedamen, sniperen og låvedøren.

Alle har sine egne triks i ermet, soldaten fyrer opp et maskingeværrede som gir ekstra helse og beskyttelse og sniperen har en gigantisk fugl eller noe som biter folk i stykker.

Våpnene dine blir bedre og bedre, og en rekke fiffige egenskaper blir tillagt deg etter hvert som likene tårner seg opp. Jo mer du bruker pistol, jo beinere skyter du, noe som igjen er smaken av rollespill.

Alt annet er underordnet, det er et knakende godt skytespill, selv om gode rollefigurer krydrer tilværelsen. Et enkelt og greit menysystem loser deg gjennom spillet.

Den enorme mengden av våpen gjør at du ofte må innom automater hvor du selger og kjøper nye våpen, men pausene mellom slagene gjør ikke noe, og selv om det blir litt i meste laget med å sammenligne våpen hvert femte minutt, føles det naturlig.

ACTION: «Borderlands» har et godt ess i ermet, nemlig at du når som helst kan spille sammen med en tjommi via nettet, enspillerdelen kan hoppes inn og ut av.

Dermed skrur spillet opp vanskelighetsgraden noen hakk.

Og dermed kan du kysse femti timer av ditt liv farvel. For dette er langt, du må faktisk spille igjennom det to ganger for å nå toppnivået. Har du to venner til, kan dere være fire, vi har bare testet med to, men tro Tormod og meg, dette spillet blir en million ganger bedre om dere går gjennom det sammen.

«Borderlands» er ikke noe nytt, noe smart eller noe genialt, det er bare et veldig godt gjennomført produkt med en enorm X-faktor.

Så dette skal du virkelig tenke to ganger på. Og få noen tjommier til å gjøre det samme.