Det begynner å bli en klisje å hause opp Bioware-spill. Det canadiske selskapet kan knapt sette en fot galt, kan det virke som.

«Baldurs Gate», «Neverwinter Nights», «Star Wars: Knights of the Old Republic», «Jade Empire», «Dragon Age: Origins» og selvsagt «Mass Effect», alle mer eller mindre legendariske.

BEST: «Mass Effect 2» vil bli stående igjen som ett av 2010 aller beste spill.

Historien fortsetter der eneren slapp, etter at Sam Shepard og gjengen hadde reddet galaksen, fortsetter jakten på Geth-rasen og deres herrer, Reaperne.

Ting går kjapt til hundene i åpningen av spillet og herr Shepard blir skutt til pai av en ny mystisk rase.

En spesiell gruppe ved navn Cerberus bruker to år på å gjenopplive Shepard, og han godtar, om noe motvillig, å jobbe for dem for å finne årsaken til å flere kolonier har sporløst forsvunnet i løpet av de siste årene.

40 TIMER: Mer om handlingen kan du finne ut selv, hovedhistorien er ikke spesielt lang eller komplisert, men den krever at du gjennomfører en bråte sideoppdrag.

Jeg brukte i underkant av 40 timer på å bli ferdig, og da tok jeg alle sideoppdragene til mine kompanjonger

For å snakke teknikk, er «Mass Effect» et svært flott spill. Glimrende ansiktsanimasjoner, svært gode stemmeskuespillere og et knallgodt manus, er spillets største styrke.

Bioware har kraftig forenklet rollespillelementet, fra å være et typisk «sanke»-rollespill, har man nå valgt å oppgradere våpen og utstyr gjennom få, men effektive oppgraderinger. Disse må du selv finne, og forske frem om bord skipet ditt.

SANKING: For knallharde rollespillfans, er «Mass Effect 2» neppe midt i smørøyet. Det har lagt seg på en langt enklere linje, hvor mye mer fokus er flyttet til skyting og action.

«Mass Effect 2» blir aldri et fullverdig skytespill, men det er tydelig at Bioware ønsker å tiltrekke seg et bredere publikum. Fjorårets «Dragon Age: Origins» er et større og mer klassisk rollespill sammenlignet med dette.

Tiara, Shepard og Thane. En uslåelig gjeng.

Jeg savnet litt den vante gjennomsøkingen av kasser, kropper og skap, men etter hvert ble oppgraderingene, som det ikke er så mange av, langt mer effektive, og ga våpnene langt mer kraft. Dermed ble actionbiten av spillet langt mer tilfredsstillende.

Det er en hake med oppgraderingene. I forrige utgave måtte man kjøre rundt på planeter med bil for å finne ressurser og utstyr. Nå blir man tvunget til å skanne planeter for mineraler, noe som er altfor tidkrevende og kjedelig.

HEIS: Selv etter å ha oppgradert skipet ditt, tar det fremdeles for lang tid. Men skal du oppgrader haglen din, trenger du mineralene. Mineralsøkingen bryter opp rytmen i spillet, og jeg verken håper og tror at dette vil være et element i siste del av triologien.

Bioware har fjernet alle heisene som konstant dukket opp i forgjengeren. Når man først ankommer et sted er det lite ladetid, men mellom områder kan man vente ladetid på oppimot ett minutt, noe som også bryter flyten i spillet.

Du vil neppe ha problemer med å komme igjennom dette, fiendene er stort sett enkle å forsere, og dine to medhjelpere klarer seg greit selv. Spillet har lånt mye fra de siste årenes science fiction-skytespill, spesielt «Gears of War». Selv om det aldri blir et fullblods skytespill, er det mer enn underholdene nok.

PERSONLIG: Shepard må igjen samle inn en gjeng for å redde dagen, og sideoppdragene følger dine nye følgesvenner.

The Illusive Man, som Martin Sheen låner stemmen sin til, er Shepards oppdragsgiver.

Det bryter med den klassiske rollespillformelen der man løser lange oppdrag for tilfeldige mennesker, i «Mass Effect 2», føles sideoppdragene langt mer personlige og meningsfylte. Hver av dine venner åpner seg etter hvert opp til deg, og du må hjelpe dem med å løse ofte dypt personlige oppdrag.

Alt fra avvergingen av et attentat, maskinrettigheter, manndomsprøver og et særdeles nervepirrende møte med en asari som dreper med sex. Din medhjelpere er en samling med personligheter, noen av dem minneverdige uten sidestykke. Andre er ikke fullt så fremtredene, men de har alle en historie å fortelle. Og dine reaksjoner til dem påvirker alt.

Da en av mine medhjelper fortalte om sin tidligere sangkarriere og brøt ut i en lang trudelutt, var jeg solgt. Fullstendig.

«Mass Effect 2» glitrer med en fantastisk verden der en rekke raser lever i sameksistens. Skildringen av problemene som oppstår og utfordringen både menneskeheten og andre raser står ovenfor er uten sidestykke.

MORALSK: Spillet har en svært troverdig innstilling til moralske spørsmål og dine valg får selvsagt konsekvenser. Foran tredje del av trilogien, vil dine valg i denne utgaven, påvirke mye av opplevelsen i neste kapittel. «Mass Effect 2» har en rekke forskjellige sluttscener, alt ettersom hva du gjør.

Gamle fiender treffes igjen.

Dine valg påvirker selvsagt hvordan rollefiguren din blir oppfattet, i god og ond retning. Man får flere dialogvalg i ene eller andre retningen, og alt får konsekvenser. I noen filmsekvenser får man hurtigknapp valg, som kan påvirke en bestemt situasjon.

Når en gråtende kvinne bønnfaller deg om å etterforske hennes datters dødsfall, får du plutselig valget om å trøste henne, og dermed bli en enda bedre person. Når en koko Krogan raver om verdensherredømme får du plutselig muligheten til å sende en kule inn i gasstanken han står oppå.

Apropos gråting, «Mass Effect 2» er det første dataspillet jeg har spilt som klarer dette på en troverdig måte, komplett med tårer og alltingen. Ikke det viktigste i verden, men for første gang ser det og føles riktig ut.

RØTTER: På en enestående måte har Bioware bygget opp en komplett verden, hvor historien ikke bare er henrivende, den føles ekstremt sannsynlig og logisk.

«Mass Effect 2» har et sinnsykt bra lydspor, blant annet noen Vangelis-inspirerte snutter som får hårene til å reise seg.

Spillet klarer mesterstykket ved å gi deg følelsen av å komme tilbake til et univers der du føler du har røtter. Møter med tidligere venner og allierte bringer tilbake minner, noen av dem vil jobbe med deg videre, andre blir ikke noe mer enn et flyktig møte.

Denne utgaven er bedre enn forgjengeren på alle måter, bedre rollefigurer, bedre brett, bedre grafikk, bedre musikk, bedre manus og bedre skuespillere.

Med «Mass Effect 2» har Bioware skapt en av de beste spillopplevelsene til dags dato.