«The Saboteur» er årets mest usikre spill. GTA møter «Allo Allo».
Andre verdenskrig har trolig vært gjenstand for flere dataspill enn noe annet tema de siste årene, og det har vært et problem at sitronen er så skvist at det nå knapt er en dråpe igjen å ta tak i.
«The Saboteur» er en åpen verdensløsning der du spiller iren Sean Devlin, som befinner seg i naziokkuperte Paris.
Siden Ze Germans drepte hans venn, svarer han med å sprenge hele byen i filler for å komme tett på og hevne hans kamerat, som ble torturert i filler av en SS-fyr.
SVART-HVITT: Det har kommet en rekke spill som er direkte sammenlignbare det siste året, blant annet «Prototype» og «Assassin's Creed II». «GTA» vil også ulme i bakgrunnen, i tillegg til det glimrende «Crackdown».
Premissene for en realistisk tilnærming av de historiske detaljene er kastet ut av vinduet, Sean Devlin er en blanding av Spider-Man og Rambo og dreper i løpet av de første timene flere tyske soldater enn den Røde Arme klarte på fire år.
Grafikken er flott tegnet i svart og hvit, med noen farger som stikker seg ut, som nazistenes røde armbånd.
INGELORIOUS: Bortsett fra å være i «the nazi killin' business» som det het i «Ingelorious Basterds», kan Devlin kjøre billøp, løse småoppdrag og si vittige små irske klisjeer mellom slagene.
Det er mye eksplosjoner, blod og gørr, og spillet skal ha ros for å prøve noe annerledes, noen av oppdragene er knallgode, for eksempel flukten fra en brennende zeppeliner.
Det er dessverre nok av små bugs, som at man går seg fast, at oppdragene starter når man nesten er ferdig og lignende.
Dessuten er historien syltynn og man føler ikke særlig sympati med den durkdrevne iren. Jeg ble aldri særlig engasjert og i den mest hektiske spillperioden i året, er ikke dette noe jeg kommer til å bruke mer tid på.