«Star Ocean: The Last Hope» er alt du forventer fra et japansk rollespill, bortsett fra et gigantisk høydepunkt.
«Star Ocean: The Last Hope» er på mange måter et typisk japansk rollespill.
Man blir servert en langvarig og omfattende historie, og personene man møter på er for det mest prepubertale guttejenter og jentegutter med ekstreme våpen og enda mer ekstreme hårsveiser.
Men «Star Ocean: The Last Hope» skiller seg fra hopen av en viktig grunn, og det er måten man slåss på.
Spillet kom på Xbox 360 i fjor, nå er en utvidet utgave tilgjengelig for PS3.
KAMP: Her er det nemlig sanntidskamper som gjelder.
Man har direkte kontroll over én person om gangen, og suksess på slagmarken avhenger av kjappe reflekser for å både unngå og kontre fiendens angrep, i tillegg til at det finnes et ganske komplekst kombosystem.
Dette gjør at det blir både intenst og spennende å slåss i Star Ocean, begge deler fremmedord for de fleste andre spill i sjangeren.
FLERFOLDIG: Utenom kampene går det mye tid på å saumfare gigantiske spillområder for ressurser og gjenstander, uten at man egentlig enser områdene rundt seg. Spillet har nemlig ikke så mye det skulle ha sagt når det gjelder visuell prakt, selv om det varierer.
Ofte kan man føle at det er et flerfoldig år gammelt Playstation 2-spill man sitter og spiller, men i korte øyeblikk kan man få et helt motstridende inntrykk av utrolig detaljrikdom og krystallklare overflater.
Historien til spillet derimot, er gjennomgående horribel.
Dette skyldes først og fremst et manus som for det første er spilt inn av det kanskje verste skuespillerensemblet i manns minne. Her snakker vi skuespillere som høres ut som de gråter når de skal være sinte, og skriker når de skal gråte.
De fleste mangler personlighet.
PINLIG: I tillegg har oversetterne gjort en slett jobb med å oversette spillet fra japansk til engelsk, som resulterer i en haug med fraser og uttrykk som aldri har blitt uttalt av engelsktalende, og aldri vil bli det. Pinlig, rett og slett.
En stor del av sjarmen til japanske rollespill har tradisjonelt vært en engasjerende historie, til tross for tilsynelatende barnslige hovedpersoner. Dette spillet feiler derimot fullstendig på dette området.
Heldigvis har Star Ocean: The Last Hope et utrolig godt kampsystem, som med glans evner å underholde – til tross for at resten av spillet ofte skårer under pari. Men det spørs om det er nok.