Det er ingenting vilt eller spennende med dette spillet

Spill og film har tradisjonelt hatt et anspent forhold.

Det har gått begge veier; det har blitt lagd tusenvis av spillversjoner av blockbuster-filmer, men også andre veien, ved at spillunivers filmatiseres. Uansett hvilken vei det går, normen er at prosjektene feiler fullstendig. Men det er vel ikke nødt til være slik?

«Where the Wild Things Are» er spillet som tar for seg den nyskapende og interessante animasjonsfilmen ved samme navn.

Spillet følger ekstremt vante baner, som de fleste andre filmspill er det snakk om et plattformspill.

I rollen som Max fra filmen løper, hopper og svinger man seg gjennom et utvalg områder, mens man selvsagt plukker med seg alt som ikke er spikret fast underveis.

Under denne strabasiøse ferden må man knerte det som føles som minst førti hærskarer av ildfluer, og ytterst få andre fiender. Man gjør et ved ta i bruk et simpelt og nokså banalt kampsystem. Og slik fortsetter det, altfor lenge.

Ikke at spillet er så utrolig langt. Men det tar sånn cirka fem minutter før man føler man har sett alt, og gjort alt som er verdt gjøre. Historien makter heller aldri engasjere, til tross for at den er (nokså løst) basert på en kritikerrost film og bok.

Dermed ender «Where the Wild Things Are» opp som en stor nedtur. Med tanke på spillets opphav er ikke dette særlig overraskende i seg selv. Det er ikke sånn at spillet er uspillbart, det er ikke noe direkte ødelagt ved spillet. Grafikken er ikke så verst engang!

Dessverre er «Where the Wild Things Are» så øredøvende kjedelig at det ikke burde ha vært spilt av noen. Ikke noe å bli overrasket over, bare nok en gang en konstatering av at film og spill går sammen som sild og krokanis.