Det er egentlig ingenting som helt ligner på «STALKER»-serien. Den har maktet å skape et helt univers ut av tidenes atomulykke og etter hvert som utgavene har fulgt originalen i 2007, blir dette universet bare bedre og bedre. Oppfølgeren «Clear Sky» kom i 2008 og vi måtte vente helt til i år for å få «Call of Pripyat».

Denne gangen tar hendelsen sted like etter originalhistorien, militæret blir sendt inn i sonen rundt atomkraftverket, og ting går galt. Du er offiser og blir sendt inn for å etterforske, undercover som en stalker.

Sonen er som tidligere full av farer, alt fra mutanter til fanatikere via zombier og anamolier, livsfarlige felt der man fort blir brent, grillet, dynket i syre eller mister vettet.

Historien denne gangen er langt mer velskrevet og konkret enn tidligere kapittel i serien. Den trekker deg ubønnhørlig videre, men gir deg samtidig tid til sideoppdrag for å tjene penger og finne bedre utstyr.

«Call of Pripyat» er det hittil mest stabile spillet og har langt mindre bugs enn forgjengerne ut av esken.

Det skal sies at lite er gjort med grunninnstillingene i spillet, det eneste som er nytt er stort sett historierelatert og selvsagt er det en god porsjon nytt utstyr.

At det føles litt gammelt går det ikke an å legge skjul på, men fremdeles er atmosfæren og omgivelsene i spillet så fenomentalt bunnsolide, at man bare lar seg rive med. Skummelt, engasjerende og med en av tidenes mest originale spillfølelser, er dette noe man bare nyter fra start til slutt.