«Final Fantasy»-serien har alltid vært den fremste ambassadøren for japanske rollespill.

Når sjangeren har slitt, og selv de mest innbitte tilhengerne begynt å bli lei så ser industrien i retning Square Enix og deres «Final Fantasy»-spill for å komme opp med det neste store, og dermed redde sjangeren fra å dø ut.

Rollespillmestrene Square Enix' «Final Fantasy XIII» har vært under utvikling i evigheter, og ligger an til å bli et av tidenes desidert dyreste spill.

Står spillet i stil med de enorme produksjonskostnadene?

ENGASJERT: Det er i alle fall ikke vanskelig å se hvorfor spillet har tatt så lang tid å lage.

Teknisk sett er spillet perfekt, og japanske klisjeer til tross, det er vanskelig å la være å bli engasjert etter hvert som «Final Fantasy XIIIs» vanvittig omfattende fortelling skrider frem.

Det er ikke bare takket være de fremragende mellomsekvensene man blir servert hvert femte minutt.

Mellom spillets enormt hyppige kutt-scener får man også ta i bruk kontrolleren man har i hendene iblant.

SPEED: Spillmessig er «Final Fantasy XIII» radikalt forskjellig fra de tidligere spillene i serien.

Spillet har kort sagt blitt en del simplere, og mer arkade-aktig.

Spillet kan enklest beskrives som «Final Fantasy» på speed, tempoet er rett og slett såpass heseblesende at det nærmest overskrider grensen for det som kan kalles turbasert.

Det er ikke bare kampsystemet som har forandret seg radikalt. «Final Fantasy»-religiøse vil nok også stusse litt over at det er full helbredelse mellom kamper, i tillegg til at man etter hver kamp blir gitt mellom en- og fem stjerner for innsatsen, alt etter hvor dyktig man er.

Her styrer man til gjengjeld bare én person om gangen i kamp, men travelt blir det likevel siden det er spillerens jobb å velge rett taktikk til rett situasjon og fordele roller mellom de andre på laget underveis i kampene.

Kampsystemet føles intenst og spennende, og det er langt i fra så simpelt som man tilsynelatende får inntrykk av.

ENDELØSE: En rekke andre faste ingredienser er også fjernet fra spillet.

De trygge og avslappende byene fylt med koselige folk å snakke med er fjernet, og det samme er verdenskartet. Du har sjelden noe valg når neste destinasjon plottes inn, spillet er i det hele tatt svært litt fritt. Men trenger det å være en negativ ting?

Spillets ekstremt lineære progresjon og nærmest endeløse kamper vil kanskje være vanskelig å svelge for en del av fansen.

For oss andre er «Final Fantasy XIII» et nyskapende og hyperfokusert rollespill, som ikke sløser bort tiden på ting som ikke er essensielle for opplevelsen.

I «Final Fantasy XIII» nærmest piskes man fra et lagringspunkt til et annet, uten pause.

Men med en såpass spennende og velfortalt historie er det heller aldri ønskelig å stoppe opp for andre grunner enn å nyte den ofte oppsiktsvekkende utsikten.

«Final Fantasy XIII» er kort sagt et godt kjøp for alle rollespillere, såfremt du ikke er livredd for forandring.