De siste syv årene har mangt et spill prøvd å utfordre «World of Warcraft» (WoW) i nettrollespillsjangeren, uten å vippe Blizzards gigant av tronen. Denne gangen er det smått legendariske Bioware sin tur å forsøke. Bioware står blant annet bak «Mass Effect» og «Dragon Age»-seriene, men «Star Wars: The Old Republic» er deres første forsøk på et nettrollespill. Med sin rutine fra andre typer rollespill har Bioware endt opp med å puste sårt tiltrengt liv inn i en sjanger som ikke har utviklet seg stort de siste syv årene.

Bragden skyldes i stor grad at «The Old Republic» sammenlignet med sine konkurrenter toner ned fokuset på repeterende og rutinepregede handlinger, og at Bioware bruker sin erfaring med historiefortelling til å gi dybde til oppdragene i spillet.

Sammenligningen med «WoW» er uunngåelig, ikke bare fordi de aller fleste spillmekanikkene i «The Old Republic» er hentet derfra, men også fordi «The Old Republic» holder den samme skyhøye kvaliteten vi kjenner «WoW»-skaperne Blizzard for. Samtidig defineres spillet av noen særdeles viktige Bioware-grep.

SOSIAL HISTORIEFORTELLING

For det første er alle samtaler stemmelagt og til dels regissert for innlevelsens skyld. Akkurat som i «Dragon Age» og «Mass Effect» tillater dialogsystemet også at man kan gjøre viktige valg underveis i samtalene. I utgangspunktet kunne man sett for seg at sterkt historiedrevne oppdrag med mellomsekvenser og dialoger kunne blitt en utfordring rent teknisk i spill hvor man ofte opererer i grupper. Akkurat det slet for eksempel norskproduserte «Age of Conan» med å overkomme.

«The Old Republic» har derimot løst det svært elegant ved oppfordre spillere i samme gruppe til å delta i samme samtale. Det gjør samarbeidsspillet overraskende givende. For hvert dialogvalg er det tilfeldig hvem som får lov til å ta ordet, og dermed kan samtalene ta mange uventede og morsomme vendinger. Man kan til og med overvære andres personlige historier, og disse grepene får større betydning for opplevelsen av spillet enn man kanskje skulle tro på forhånd.

Historien som danner bakteppet finner sted under krigen mellom Den Galaktiske Republikken og Sith-Imperiet, tusenvis av år før «Star Wars»-filmene. Spillet bruker den rike «Star Wars»-verdenen godt, men historien din er først og fremst personlig. Det viktigste er hvordan du håndterer hver enkelt situasjon du havner i.

MYE SOM FORVENTET

Når det gjelder det grunnleggende rollespillsystemet med statistikker, utvalg av klasser, og oppdeling i ordinære oppdrag, gruppeoppdrag og spiller-mot-spiller-kamp skiller ikke «The Old Republic» seg stort fra de andre dominerende spill i sjangeren.

Når man forlater planet nummer to får man riktig nok eget romskip man kan bruke til å nå de andre delene av galaksen. Med dette kan man blant annet spille egne romkamper. Romkampene er grei, simpel avveksling, men har også et preg av å være påklistret og uten særlig stor betydning for opplevelsen.

Brukergrensesnittet er for det meste solid, selv om det har noen mangler som nok blir rettet opp etter hvert. Derimot imponerer spillet med et godt craftingsystem, skyhøye produksjonsverdier og mer enn nok innhold både for alenespilling og grupper. I tillegg kan man strebe etter poeng mot den mørke eller lyse siden av Kraften, og vinne gunsten til datastyrte følgesvenner og oppdragsgivere. Til og med kjærlighetsforholdene fra de andre Bioware-spillene er med.

Førsteinntrykket av The Old Republic, som er basert på opplevelsen av 25 av de 50 nivåene, er særdeles godt. Spørsmålet som gjenstår er hva som vil skje når hovedhistorien er over og spillermassen må over på utfordringer der historien trolig ikke vil ta like stor plass. Avhengig av hvordan Bioware håndterer sluttinnholdet i det som er tenkt som en flerårig opplevelse kan dette fort vokse mot en sekser på terningen. Uansett har Bioware skapt en opplevelse som garantert vil overtale mange nye spillere til å prøve seg i de omfattende nettrollespillenes verden.

• Spillarkivet