«Call of Duty 5: World at War» har gjort det eneste riktige, nemlig å tviholde på forgjengeren.
«Call of Duty 4» var fjorårets aller beste skytespill, og er fortsatt den gjeldende arenaen for internoppgjør her i spillredaksjonen.
«Call of Duty 5: World at War» som vi nå har fått i hende er bygget på samme spillmotoren, men det er ikke snakk om noen ren ekstrapakke.
Spillet er igjen satt til Andre verdenskrig, som så mange ganger før. I tillegg er det utvikleren Treyarch som har laget denne utgaven. Treyarch laget også det skuffende «Call of Duty 3», mens seriens skaper, Infinity Ward, fikk serien på rett spor igjen i fireren.
Treyarch har fått en siste sjanse til å rette opp inntrykket, og den sjansen bruker de godt.
Enspillerdelen er en tungt regissert affære som foregår på flere av krigens slagmarker.
Først ut er Japan. Japanerne er glad i knivene sine, og rett som det er kommer de stormende mot deg i hopetall med bajonetten først, heller enn å skyte fra dekke. Det er heller ikke uvanlig at de gjemmer seg i tretoppene, eller setter ut feller.
Fordelen med at hendelsesforløpet er veldig forhåndsbestemt, er at vi får en rekke skikkelig intense scener. Det føles virkelig som krig.
Ulempen er nettopp det at det går på skinner og blir litt innestengt. Man kan også oppleve usynlige vegger og annet som ødelegger litt av opplevelsen.
Kampanjen er mye sterkere enn den vi fant i «Call of Duty 3», men det når ikke helt opp til scenene fra Ukraina i «Call of Duty 4». Det er likevel ikke langt unna, og vi er imponert over Treyarch.
Flerspillerdelen er ganske så lik forgjengeren, og det sier sitt.