«Men of War» er en perle av et strategispill.
Siden 2004 har et lite studio i Ukraina, Best Way, levert noen av de beste Andre Verdenskrigspillene som finnes, i hvert fall glimrende «Soldiers: Heroes of World War II».
«Faces of War» kom i 2006, og ga serien mer action, men forlot noen av de beste aspektene ved forgjengeren.
TILBAKE: «Men of War» har glitrende kombinert de to tidligere spillene i serien, og står nå bunnsolid tilbake som et strålende strategispill.
I motsetning til de aller fleste andre i sjangeren, er dette tidkrevende og vanskelige saker.
Det er lagt stor vekt på realisme, og det gjør spillet vanskeligere enn de fleste andre. Glem basebygging, ubegrenset med ressurser og udødelige soldater.
HVER MANN: Spillet tvinger deg til å bruke hver eneste soldat og stridsvogn med omhu, ammunisjon må hentes fra ødelagte kampkjøretøy og falne kamerater.
Delvis ødelagte fiendekjøretøy kan repareres og brukes. Verken bensin eller ammunisjon er ubegrenset.
«Men of War» har økt intensiteten, men ikke gått på bekostning av planleggingen, slik ofte var tilfelle i «Faces of War».
Serien har hatt en genial direkte kontrollfunksjon, der du enkelt kan ta over en soldat eller et kjøretøy og styre det selv. Det gjør susen så det holder, og dette er perfeksjonert i «MoW».
Det er større enn sine forgjengere med episke gigantslag som kan vare i timevis. Hvert eneste maskingeværrede, hvert hus, hver skyttergrav blir kjempet over til siste mann.
«Mow» gir et sjeldent realistisk og brutalt bilde av krig. Og dette er strategispill for deg som liker å ta deg tid, og å planlegge.
Spredt utover tre lange og vanskelige kampanjer, får man se krigen fra russisk, tysk og britisk side.
SKIKKELIG: Spillet har en herlig balanse mellom enhetene, og den datastyrte motstanden oppfører seg til tider eksemplarisk.
Brett og oppdrag er stort sett særdeles godt bygget opp, og alle omgivelser kan ødelegges.
Merkverdig nok ser mellomsekvensene ut som de er laget i en kjeller i Stalingrad da det kokte som verst der. Det er så skandaløst dårlig at det nesten blir morsomt.
Resten av det grafiske er kanonbra og lyden av KV-1 stridsvognen som kjører over knuste tyske maskingeværstillinger, gir deg frysninger på ryggen. Det er nok av autentiske kjøretøy, kanoner og våpen til at selv den mest garvede andre verdenskrig-historiker kan gjøre i buksen av glede.
«Men of War» kan puttes i en egen bås, hva detaljer og realisme angår. Dessverre har serien hatt et lite publikum i Norge. Spillet har også en rik flerspillerdel og det er store muligheter til å bygge dine egne brett.
I en sjanger hvor spill som «Company of Heroes», «Codename Panzers»-serien og «World in Conflict» har dominert, er det mer enn plass nok til «Men of War». En regelrett perle, du bør kjenne din besøkelsestid.