Nå er ikke disse "Pirates"-filmene noe særlig til filmer, men de har i det minste mange actionscener og en slags slap stick-humor om du liker slikt.

I det obligatoriske spillet basert på filmen har de strippet bort fart, spenning og humor. Igjen står du med et tregt, uengasjerende og ulidelig kjedelig piratspill.

VISSVASS
Vi har akkurat gjespet oss gjennom "Spider Man" i spillform. Jack Sparrow og hans kumpaner klarer fint å senke listen i forhold til vevslyngeren.

Historien spinner rundt den i filmene, og du får styre både Johnny Depp, Orlando Bloom og Keira Knightley. Uten at det er imponerende på noen måte.

Handlingen tar seg noe opp etter hvert, men de innledende nivåene er noe av det kjedeligste jeg har spilt. Da vaser du rundt i en by, hugger ned noen soldater og river ned plakater. Blant mye annet vissvass.

GJESP
Spillet har en lyd og en grafikk som er helt på det jevne. Du spiller i tredje person, noe som medfører de vante kameravinkelproblemene fra slike spill.

Sverdkamp og annen slåssing er det mye av. Du har noen frekke moves tilgjengelig, men som oftest knerter du motstanderen ved å trykke tre ganger på samme knapp.

Innimellom må du klatre og balansere litt, men ikke forvent deg noe som minner om "Prince of Persia".

"E.T."
Mye er skrevet om forbannelsen som hviler over videospill basert på filmer.

Etter at jeg hadde spilt "Pirates" noen timer så jeg første episode av dokumentarserien "I, videogame", som går på Discovery fredagskveldene.

Det ble historien om det første filmspillet, "E.T", fortalt.

Atari betalte Steven Spielberg en grusomt stor pengesum, mekket sammen et spill på rekordtid som var så dårlig at medgrunnlegger av selskapet, Al Alcorn, gråt da han så hvor ille det var.

Spillet ble utgitt i 1982, og floppet noe inn i hampen.

- Spillene nå har bedre lyd og grafikk, men de er kjedelige, sa en liten pjokk i et TV-intervju i 1983.

Nå skriver vi 2007 og ingen ser ut til å ha lært noe.