Det er en ny vår for rullebrett i «Skate 2». Vektere og kapitalismen får kjørt seg.
I New San Vanelona, som byen i «Skate 2» kalles, har gledesdreperne i MongoCorp (sic) sendt ut vektere for å få slutt på den fæle rullebrettkjøringen.
Vekterne har satt klosser på gelendre og rekkverk over hele byen, og ser de en rullebrettkjører løper de gjerne etter ham og utøver litt godt gammeldags maktmisbruk.
Samtidig er du akkurat kommet ut fra et lengre fengselsopphold, som den pøbelen du er. I rullebrettmiljøet er du kjent fra før, men etter et lengre avbrekk er det på tide å stige i gradene igjen.
KAMP: Spillet er åpent, og lar deg gjøre omtrent det du og rullebrettet ditt har lyst til. Som i det første «Skate»-spillet er byen full av skjulte paradis for rullebrettkjørere. Det vil si, hvis ikke MongoCorp allerede har satt pølsefingrene sine i dem.
Dersom vekterne gjør livet surt for deg kan du etter hvert tilkalle hjelp fra dine gode venner i miljøet.
En afroamerikansk herremann som antakelig har spist litt for ofte på Burger King kan leies inn for å bruke rå makt til å holde vekterne unna. En annen nevenyttig kar tar med seg verktøyet sitt og fjerner klosser og hindringer som er satt ut.
TØFFE TAK: Det koster å få hjelp. For å få penger til dette må du gjøre fotoseanser for rullebrettblader eller vinne konkurranser og veddemål. Disse kommer i alle farger og fasonger, fra heftige bakkeløp til konkurranser om beste triks, total poengsum, mest skade på kroppen(!), og mer til.
Som i det første «Skate»-spillet er kontrollsystemet en drøm. Man har følelsen av å ha oppnådd noe når man klarer et tøft triks, delvis på grunn av den noe høye vanskelighetsgraden, og delvis fordi man føler man har en høy grad av kontroll over kroppen og rullebrettet.
Spillet føles svært realistisk, blant annet i hvor lett det er å falle av brettet og hvordan kroppen krøller seg når den moses mot asfalten etter enda et mislykket triks.
Denne gangen er det også mulig å hoppe av brettet dersom man må gå opp trapper eller annet som er vanskelig på brettet. Det er en kjekk funksjon, men hvem skulle ha trodd at det skulle være så vanskelig å styre løpingen? Det står nemlig i skarp kontrast til den ellers solide styringen.
Vi holder oss likevel for det meste på brettet, og da er «Skate 2» lite annet enn en nydelig spillopplevelse.