Spillet oppleves primært som et flerspillerspill, men har også to kampanjer der man skal lede enten de gode eller onde styrkene til seier.

Man kan velge mellom å være kriger, bueskytter, snikmorder og trollmann. Flerspillerdelen varierer mellom forutsigbare oppgaver som å måtte utrydde fienden, ta over kontrollpunkter eller å kapre Den Ene Ringen.

Enspillerkampanjene er delt opp i større og mer spennende slag i flere sekvenser. Brettene ligner mye på lokasjonene vi kjenner fra filmene, og musikken hjelper på å gi den rette følelsen.

I disse slagene har man et begrenset antall liv. Om man blir ute må man gjøre hele slaget på nytt. Balansen mellom utfordring og fremdrift er ganske fin her, og variasjonen i klassene gjør at det er spennende å prøve på nytt med en annen type soldat når man feiler.

Likevel er det lite med spillet som imponerer. Nærkamp føles knotete og lite smidig, mens grafikken er middelmådig. Bakgrunnsstemmene som er spilt inn blant annet av skuespillere fra filmene, er uinspirerende og tydeligvis ikke vektlagt i utviklingsprosessen.

Gleden over å få ta del slaget om Helmsdjupet og andre kjente scener fra filmene gjør enspillerdelen litt interessant, men flerspillerdelen er desto mer fantasiløs og kjip. Brettdesignet er dårlig, det føles kaotisk, og det tilbyr ingenting som ikke er langt overgått av andre spill tidligere.

Det finnes ingen fremdrift i form av nivåer eller opplåsing av våpen, som vi er vant med fra andre spill, og det klarer ikke å engasjere oss til å spille noe mer etter endt enspillerkampanje.