Strategi på konsoll er ikke alltid like enkelt, men denne gangen har Ensemble Studios gjort et godkjent forsøk.

Spillet tar for seg krigen mellom Covenant-rasen og menneskene i UNSC, og handlingen utspiller seg 20 år før det første Halo-spillet. Overføringen fra skytespill til strategi er faktisk ikke så hakkende gale, selv om vår gamle venn Master Chief ikke er med.

Derimot er de fleste kjøretøyene og våpnene fra «Halo»-spillene med, og man kjenner seg veldig fort igjen i verdenen.

SKREDDERSYDD: Kontrollsystemet måler seg ikke helt med mus og tastatur, men det er ikke så langt unna.

Mange snarveier og et intuitivt menysystem gjør at det ikke føles som et ork å spille strategi på konsoll.

Tvert imot føles det godt å ha grei kontroll over styrkene selv fra sofakroken.

Litt av grunnen til det er riktig nok at spillet ikke har så altfor mye funksjonalitet. Det er lite detaljstyring, og mye rett-på-sak.

Utenom basebygging og våpenproduksjon må man i bunn og grunn bare kunne gi ganske enkle bevegelses- og angrepsordrer.

Den mest spennende funksjonen utløses av Y-knappen, som aktiverer enhetenes spesialangrep. For eksempel kan Warthog-jeepene kjøre ned soldater, mens Spartan-soldatene kan brukes til å kapre tankser og andre fartøy.

LETTFATTELIG: Tempoet er forholdsvis høyt, og dermed blir det ganske actionfylt. Men utviklerne har tatt veldig få sjanser, og spilt på kjente toner.

«Halo Wars» minner ganske mye om «Command & Conquer» og «Red Alert»-seriene i hvor komplekst det er, eller hvor komplekst det ikke er, om du vil.

Spillet gjør ikke særlig mye nytt, og det handler gjerne om å få tak i nok enheter og kommandere dem til å angripe de riktige stedene i en stor mølje. Det kan være moro det også, men jeg hadde foretrukket litt mer taktikk om jeg fikk bestemme selv.

Enkelte valg må man likevel ta. Man kan ikke bygge så mange bygninger og enheter man vil, og man har ikke ubegrenset med ressurser, så her gjelder det å prioritere.

Spillet ser ganske bra ut, uten å ha noen banebrytende grafikk. Dessverre kan man ikke zoome så veldig langt ut med kameraet, så man får aldri full oversikt på den måten. Men minikartet oppe i hjørnet veier litt opp.

SKUFFENDE RAMME: Spillet har en ganske kort kampanje på 8-9 timer, som er sett fra menneskenes side.

Mellom hvert oppdrag er en filmsekvens som forsøker å drive historien videre. Disse er teknisk stilig laget, men har ikke noe prisvinnende manus.

En ganske oppstykket og påtatt historie om menneskenes kamp mot Covenant fungerer bare som en grei nok avveksling fra oppdragene.

Romvesenene kan også spilles, men bare i skirmish-kamper og flerspillerdelen. Dette har vi kun fått testet mot den kunstige intelligensen, ettersom det ikke er mange å spille mot før lansering, men det er definitivt mye utfordring i dette på høyeste vanskelighetsgrad.

Ellers vet vi at det blant annet er mulig å oppnå en høyere rang ved å vinne mange kamper over nettet, noe som alltid er en fin unnskyldning for å spille mot andre.

Spillet som helhet seiler ikke opp som noe flaggskip på Xbox360. Til det er det litt for generisk, og spiller for mye på det trygge. Likevel er det helt grei strategiaction for «Halo»-fans.