I «Resident Evil 5» får vi et gjensyn med Chris Redfield, som var den store helten i det aller første «Resident Evil»-spillet.

• Kjør deg opp på alle BAs spillanmeldelser her

Chris må dra til et fiktivt afrikansk land for å finne ut hvorfor befolkningen der plutselig er blitt til en blodtørstig mobb. Der møter han sin nye partner, Sheva Alomar.

Som ellers i spill laget av menn, for menn, er det første glimtet vi får av henne et godt nærbilde av «nedre del av ryggen». Men hun kan mye mer enn å vise seg frem.

Kort tid etter ankomst går situasjonen fra å være spent til å eksplodere i ansiktet på de to, i det hundrevis av sinte innbyggere angriper dem i blindt raseri.

Kontrastene til seriens begynnelse der Chris slåss mot tradisjonelle zombier i en stor villa er ganske store. Her er det isteden zombier på motorsykkel over den afrikanske savannen.

SÆREGENT: Dette er altså et skytespill. Men i likhet med tidligere «Resident Evil»-spill er styringen ganske spesiell. Det er ikke mulig å bevege seg og skyte samtidig og Chris og Sheva føles ganske lite smidige til spesialagenter å være.

Styringen oppleves både som en styrke og en svakhet for spillet. På den ene siden tilbyr det en ganske unik spillopplevelse som passer godt med overlevelsestemaet, mens på den andre siden oppleves det fort som en styremåte man blir vant med, men aldri direkte kan like.

Man får fort en panikkfølelse når man står der med bena godt plantet og ser at det velter inn fiender, mens man febrilsk prøver å skyte dem ned. Det hadde kanskje ikke blitt helt det samme med en bevegelig skytter.

På den annen side hadde det vel strengt tatt ikke vært nødvendig å gjøre spilleren såpass statisk og treg for å få dette til. «Dead Space» fant et utmerket kompromiss mellom bevegelse og sikting som Capcom godt kunne lært litt av, istedenfor å tviholde på «Resident Evil 4»-systemet som fikk en del kritikk allerede i 2005.

RAMME: Men kontrollsystemet er ikke alt dette spillet har å by på. Det har ikke minst en fantastisk presentasjon på alle måter.

Historien er både innbydende og har god progresjon, samtidig som at den presenteres gjennom teknisk briljante filmsekvenser.

Grafikk og lyd er også av svært høyt nivå. De afrikanske uteområdene er godt skildret, selv om inneområdene er litt mer kjedelige.

Et annet kjempepluss er hvor godt spillet er tilrettelagt for to spillere. Det går fint an å spille alene som Chris, men bare med det resultat at en kunstig intelligens tar kontroll over Sheva. Hun skyter bra, men det blir aldri det samme som når det er en kompis som styrer.

For dem som pleier å spille med en venn er det simpelthen ikke mulig å komme utenom dette spillet.

ACTION: Om du derimot liker å sitte alene hjemme i bare bokseren og få vannet skremt av deg, må du nok lete videre i spillhyllen. Dette er nemlig betydelig mer action enn det er skrekk.

Som action fungerer det ganske godt, selv om jeg sitter igjen med en gnagende følelse av at dette ble mer enn overgått av «Dead Space» før jul – både som action og skrekk. Nivådesignet er nemlig av litt varierende kvalitet, samtidig som at ikke alle fiendene er like spennende å slåss mot.

Resident Evil 5 blir nok ikke årets spill, men det er god underholdning i en helg eller tre. Spesielt sammen med en venn. En sterk firer.