Det er ikke alltid så lett å finne kule titler på anmeldelser som ender på terningkast tre, men i dette tilfellet fikk jeg hjelp av kollega Geir Jetmundsen, som ikke bare har et tøft navn, men også en nese for flotte jagerflyordspill.

Uansett, merkverdig nok har jagerfly rollen vært sjenerende ignorert de siste årene.

Bortsett fra «Ace Combat»- serien og «Blazing Angles» er det fint lite for dem som elsker å sende Sidewinder-raketter opp i ræven på frihetshatende terrorister.

HØYT: «Hawx» ser deg som superpilot for US Air Force, hvor du faktisk mikses opp i hendelsene fra det taktiske skytespillet «Ghost Recon: Advanced Warfighter».

Men for livets høytflygende piloter går solen ned og på grunn av finanskrisen må du verve deg for et leiesoldatselskap. Men så går ting naturligvis ikke bare på skinner.

I utgangspunktet er historien ganske distansert i forhold til tidligere spill hvor Clancy har hatt sine republikanske fingre involvert, uansett blir man ikke særlig grepet av det som skjer mellom flyturene.

OPPDRAG: Det handler likevel om enkel kampflyving, og Ubisoft har skrudd sammen en grei og kontant kontrolløsning som sitter umiddelbart i fingrene.

Hva oppdragene gjelder, har man en grei nok variasjon fra eskorte, baseforsvar, invasjon og patrulje.

Flyene ser svært bra ut, og det er brukt satellittfoto for å gjenskape en rekke byer og landemerker.

Rio, L. A og Tokyo er blant de byene du suser over.

Noen ganger ser faktisk omgivelsene under deg spektakulære ut.

FLY: Etter hvert som du løser de 19 oppdragene får du tilgang til flere og flere fly, og mer avanserte våpenpakker.

Det er et rikt utvalg i fly, men her starter også spillets problemer.

Å skille de forskjellige flyene fra hverandre i kjøreegenskaper er ikke akkurat lett.

Og selv om følelsen av å fly til tider føles bra, er det svært mye som føles lagt opp i hendene dine. Skulle du få en rakett etter deg, holder det stort sett å svinge en vei og stige eller stupe.

Som om ikke det er nok, har man et såkalt ERS-system som gir deg en rute man kan følge for enten å slippe unna eller å komme på perfekt skuddhold.

Vanskelighetsgraden gjør stort sett ikke mer enn at du tåler mindre skader og har litt mindre våpen, men du har fremdeles nok til å blåse femti fly ut av himmelen.

DOGFIGHT: Man kan slå av hjelpemidlene og få mer kontroll over flyet, slik at man kan gjøre skarpere svinger og lignende. Dessverre er det så få ganger at man trenger disse funksjonene i spillet at det nesten føles bortkastet.

Alt som heter taktikk er helt bortkastet, og vi som har kost oss med «Dogfights» på History Channel sitter skuffet tilbake.

Det er likevel ganske lett å kose seg noen timer med «Hawx», det er kult å fly rundt som en tusseladd og slippe bomber og skyte raketter.

Man kan spille co-op sammen med opp til fire venner, men flerspillerdelen er svært grunn med få moduser, noe som kommer til å gi dette svært kort levetid for min del. «Hawx» er ikke helsvart, men med bedre flerspiller, større forskjell mellom flyene og økt vanskelighetsgrad, kunne dette blitt fenomenalt.