«Godfather 2» har gått fra krimdrama til voldsorgie.
Å utfordre Mafiasjangeren er ikke bare bare, med fantastiske titler som «Mafia» og «GTA»-serien allerede på markedet.
Electronic Arts har gjort nok et forsøk, men resultatet er ikke i nærheten av å leve opp til verken navnet eller konkurrentene.
Helt fra starten får du være familiens overhode, og ikke bare en løpegutt. Troverdigheten lider litt under at hovedpersonen stort sett er en svak nikkedukke som tar ordre fra andre.
Det som går for å være en historie i dette spillet er en upersonlig og følelsesløs serie hendelser i krigen om kontroll over New York, Florida og Cuba.
Spillet fortsetter der eneren slapp, og flere rollefigurer fra filmen med samme navn er med i spillet.
BESKYTTELSE: For å få kontroll må man ta over byens ulike bedrifter ved å banke opp og true innehaverne til de går med på å gi deler av sine inntekter til deg. Å utøve grov vold mot uskyldige tredjeparter er en naturlig del av spillet som får unødvendig stort fokus.
Inntektene man får som beskyttelsespenger kan man bruke til å kjøpe våpen, ansette nye soldater, og hyre inn vakter til bedriftene.
Den overordnede kontrollen over Mafiaen er i hovedsak det som skiller «Godfather 2» fra andre spill. Et eget kart, kalt «The Don's View» har full oversikt over byen og forteller deg når dine områder er under angrep. Man kan også sende egne soldater ut for å ta over eller forsvare bedrifter på egen hånd.
ENSFORMIG: Dessverre er det uforholdsmessig stort fokus på denne simple delen av spillet, og som helhet blir det derfor noe ensformig. I den grad det finnes biljakter i dette spillet, fungerer de ikke som de skal. Unike og spennende oppdrag finnes knapt nok heller. Electronic Arts feiler også ganske stygt på å lage en levende verden. Omgivelsene er flate og blottet for detaljer, mens menneskene som bor i den bare fremstår som ubetydelige statister i et kjedelig skuespill.
«Godfather 2» har simpelthen altfor lite variasjon, for lave produksjonsverdier, og mangler et solid grunnlag som skal sørge for underholdningsverdien.
I og for seg er det mulig å finne en viss glede i spillet, men når det finnes så mange andre fantastiske spill i samme gate, blir dette alt for anonymt.