...
Kveldsvakten på broen til KNM Fridtjof Nansen. Den norske fregatten kommuniserer med handelsskip i området og har fått mange hyggelige tilbakemeldinger om at handelsfartøyene setter pris på styrkens tilstedeværelse. Foto: Forsvaret/ANB

Mange søker Forsvaret

Oslo (ANB): To dager før søknadsfristen går ut, har mer enn 3.600 ungdommer søkt lederutdanning i Forsvaret.

Publisert 13.04.2012 kl 08:36 Oppdatert 13.04.2012 kl 13:34

Tips en venn på e-post:

www.ba.no Se alle stillinger




Lederutdanning i Forsvaret

  • 2009: 4.856 søkere
  • 2010: 5.195 søkere
  • 2011: 4.721 søkere
  • 2012: 3.674 søkere (per 12.april)

– Vi er i rute og er fornøyd med tallene til nå, og vi vet at vi som regel mottar veldig mange søknader de siste dagene før fristen går ut, forteller oberstløytnant Sven Olav Berg (bildet) som har ledet Forsvarets opptak og seleksjon (Fos) siden 2007.

Selv om over 3.600 allerede har søkt, har etternølerne fortsatt sjansen:

Søknadsfristen for lederutdanningen i Forsvaret er søndag (15. april).

– Søknadstallene har vært stabile over flere år og viser at vi har populære utdanninger. Det er også gledelig å se at kvaliteten på søkerne blir bedre for hvert år, sier Berg, som tror at søknadstallene vil bli på omtrent samme nivå som i fjor.

– Vi har hatt stabilt gode tall de siste årene og jeg regner med at vi bli cirka 5000 søkere når fristen er ute og vi har talt opp søknadene.

Hærens Krigsskole på Linderud i Oslo er én av ni skoler som tar inn elever til lederutdanning i Forsvaret hvert år. Totalt er det rundt 700 skoleplasser ved alle forsvarets skoler i 2012.

Ommund Liland (24) fra Jæren går på hærens gjennomgående Krigsskole og har bare få måneder igjen før han er ferdig med en ingeniørutdannelse.

For Ommund var det naturlig å gå Krigsskole for å fortsette i Forsvaret:

– Jeg søkte fordi jeg ville ha en solid utdanning og var ved et veiskille, enten ville jeg gå sivilt eller fortsette i Forsvaret. Da var Krigsskolen en selvfølge for meg, forteller han.

Tøff utdanning

Studentene, eller kadetter som de kalles på Krigsskolen, går tre eller fire år på skole og tar en bachelor i militære studier, ingeniørfag eller logistikk.

– Det er en tøff utdanning. Det er ikke noe hvilehjem, og det stilles store krav, men man får tett oppfølging og da går det bra, forklarer Ommund.

– Skal man gå ingeniørutdanning på Krigsskolen slik som meg, må man være forberedt på at det er en akademisk utdanning med mye jobbing.

Gjennomgående fireårig Krigsskole ble innført i Hæren i 2008 og er en modell hvor det er mulig å søke seg direkte inn på Krigsskole uten å ha gått befalsskole først.

Ny modell

Denne modellen blir benyttet i flere andre land som USA og Storbritannia. I Norge er modellen foreløpig et prøveprosjekt.

– Jeg visste jeg skulle fortsette i Forsvaret og tenkte «hvorfor ikke bare ta alt på en gang og bli ferdig med det?», sier Ommund

Ved gjennomgående Krigsskole starter man med ett år på en slags studieforberedende befalsskole og lærer grunnleggende soldatferdigheter samtidig som man forbereder seg til å begynne på Krigsskolen.

– Da jeg begynte på Krigsskolen kunne vi ikke velge hvilke linje vi ville gå videre, men nå er det gjort om, slik at man nå kan søke direkte på logistikk, operativ eller ingeniør, forklarer Ommund.

Vil ha de beste

Krigsskolesjef oberst Arne Opperud (bildet) er opptatt av å få tak i de beste og mener det derfor var nødvendig å gjøre det mulig å søke på linje med en gang.

– Ikke alle passer til alt, og ikke alle vil søke hvis de ikke kan garanteres en plass på den linjen de ønsker fra dag én, forklarer Opperud.

– Vi er opptatt av å få tak i de beste og bruker derfor mye tid på seleksjon og gir hver enkelt elev mye oppfølging underveis i studiet.

For Ommund er fire års skole og hardt arbeid snart over. Fra høsten skal han starte i jobb ved Ingeniørbataljonen på Skjold i Nord-Norge:

– Skole er bra, men jeg ser fram til å begynne å jobbe og praktisere noe av det jeg har lært. (ANB)