...
Åpningen av Universitetet i Bergens høstsemester i år. Foto: Skjalg Ekeland / BA Arkiv

Bakgrunnen avgjør

Studentenes sosiale bakgrunn er fortsatt svært viktig for hvilken utdanningsvei de velger.

Publisert 16.09.2012 kl 10:40 Oppdatert 16.09.2012 kl 11:35

Tips en venn på e-post:

www.ba.no Se alle stillinger (11)





Sosial bakgrunn har betydning for det meste når det gjelder studier:

  • Valg av høyere utdanning
  • Gjennomføring av høyere utdanning
  • Frafall i høyere utdanning
  • Rekruttering inn til de høyeste utdanningsnivåene (doktorgrad)
  • Og også til det videre arbeidsmarkedet.

Det viser en ny rapport fra Stiftelsen Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Undersøkelsen er utført på oppdrag fra Akademikerne.

Tilgang til høyere utdanning er i Norge et gode, og utdanningen skal være åpen for alle som har evner og ønsker.

Utdanningssystemet – målt både i antall studenter og i antall ansatte – har mangedoblet seg siden 70-tallet .

Dette har vært en villet politikk, der alle skal gis like muligheter til å ta høyere utdanning.

I NIFU-rapporten settes det spørsmålstegn ved om denne målsettingen er oppfylt, og om alle har like muligheter til å ta høyere utdanning i Norge, uavhengig av sosial bakgrunn.

Rapporten er en litteraturgjennomgang av 51 publikasjoner fra perioden 2002-2012 og forskningsprosjekter som ble avsluttet i denne perioden.

– Hovedproblemstillingen for prosjektet er i hvilke grad sosial bakgrunn har endret betydning for valg av høyere utdanning, forteller NIFU-forsker Joakim Caspersen.

Et stort antall av publikasjonene peker mot at sammenhengen mellom sosial bakgrunn og utdanning er stabil – eller har blitt sterkere.

Det innebærer at sjansen for at man velger høyere utdanning, øker jo høyere sosial bakgrunn man har.

Samtidig er det også slik at endringer i den sosiale bakgrunnen til studentene, fører til at gruppen med foreldre med høyere utdanning blir mindre eksklusiv og elitepreget.

– I den første bølgen med økt søkning til universitetene, var det stort sett barn av arbeidere og bønder som startet, mens det i senere bølger er flere barn av akademikere som har startet, sier Caspersen.

– Dette er på den ene siden resultatet av det generelle utdanningsløftet, altså en selvforsterkende prosess, og i tillegg har det økte utdanningsnivået gitt økte krav og forventninger til formell kompetanse. (ANB)