Sosial bakgrunn har betydning for det meste når det gjelder studier:

• Valg av høyere utdanning
• Gjennomføring av høyere utdanning
• Frafall i høyere utdanning
• Rekruttering inn til de høyeste utdanningsnivåene (doktorgrad)
• Og også til det videre arbeidsmarkedet.

Det viser en ny rapport fra Stiftelsen Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Undersøkelsen er utført på oppdrag fra Akademikerne.

• Les også: Rekordmange reiser ut

Tilgang til høyere utdanning er i Norge et gode, og utdanningen skal være åpen for alle som har evner og ønsker.

Utdanningssystemet – målt både i antall studenter og i antall ansatte – har mangedoblet seg siden 70-tallet .

Dette har vært en villet politikk, der alle skal gis like muligheter til å ta høyere utdanning.

• Les også: Slakter egen utdanning

I NIFU-rapporten settes det spørsmålstegn ved om denne målsettingen er oppfylt, og om alle har like muligheter til å ta høyere utdanning i Norge, uavhengig av sosial bakgrunn.

Rapporten er en litteraturgjennomgang av 51 publikasjoner fra perioden 2002-2012 og forskningsprosjekter som ble avsluttet i denne perioden.

– Hovedproblemstillingen for prosjektet er i hvilke grad sosial bakgrunn har endret betydning for valg av høyere utdanning, forteller NIFU-forsker Joakim Caspersen.

• Les også: Studenter ekskluderes

Et stort antall av publikasjonene peker mot at sammenhengen mellom sosial bakgrunn og utdanning er stabil – eller har blitt sterkere.

Det innebærer at sjansen for at man velger høyere utdanning, øker jo høyere sosial bakgrunn man har.

Samtidig er det også slik at endringer i den sosiale bakgrunnen til studentene, fører til at gruppen med foreldre med høyere utdanning blir mindre eksklusiv og elitepreget.

• Les også: Rekordopptak landet rundt

– I den første bølgen med økt søkning til universitetene, var det stort sett barn av arbeidere og bønder som startet, mens det i senere bølger er flere barn av akademikere som har startet, sier Caspersen.

– Dette er på den ene siden resultatet av det generelle utdanningsløftet, altså en selvforsterkende prosess, og i tillegg har det økte utdanningsnivået gitt økte krav og forventninger til formell kompetanse. (ANB)