Næringslivet skriker etter sånne som Joachim (20)

Men Ole (18) valgte en helt annen utdanningsvei.

Joachim Morken (20) har nettopp tatt fagbrev som elektriker, mens Ole Golten (18) er russ ved Sandsli videregående skole og ser frem til mange flere år på skolebenken.

Joachim Morken (20) har nettopp tatt fagbrev som elektriker, mens Ole Golten (18) er russ ved Sandsli videregående skole og ser frem til mange flere år på skolebenken. (Foto: )

DEL

Den ene er ferdigutdannet og har tjent penger i to år allerede. Den andre står med begge bena plantet i en dyr russefeiring og ser frem mot ytterligere fem år på skolebenken.

De tok helt ulike valg som 15-åringer da de gikk i tiendeklasse. Joachim Morken (20) var helt sikker på at han ville raskt ut i en praktisk jobb, mens Ole Golten (18) overhodet ikke visste hva han ville bli.

Derfor valgte han den «trygge» løsningen: Studiespesialiserende linje.

MANGE MULIGHETER

– Jeg er ingen teoretiker, så jeg var tidlig bestemt på at jeg ville velge en utdanning som ga meg muligheten til å få en praktisk jobb. At det ble elektriker er egentlig litt tilfeldig. Det virket spennende, og jeg fant ut at det ville gi meg mange muligheter etterpå, sier Morken.

Han besto nylig fagprøven etter to og et halvt år i lære hos Frøland og Noss Elektro AS, for øvrig en av byens største lærebedrifter.

– Det er ikke umulig at jeg videreutdanner meg på et senere tidspunkt, og jeg føler at jeg traff blink med å velge akkurat denne utdannelsen, sier Morken fornøyd.

FIKK INGEN GODE RÅD

Men som Ole Golten, fersk rødruss, synes ikke Morken veiledningen han fikk fra ungdomsskolen var spesielt god da han skulle ta det viktige valget om videregående opplæring.

– Jeg hadde ingen anelse om hva jeg skulle velge, og rådet jeg fikk var å velge allmennfag. Vi fikk ingen gode råd om å velge yrkesfag, og det var kun studiespesialiserende skoler som var representert ved fagdagene vi hadde. Ville vi vite mer om yrkesfag, måtte vi selv ta initiativ til det, sier Golten, som tre år etter det viktige valget, likevel er fornøyd.

VIL BLI FORSKER

Golten har gjennom tre år på Sandsli videregående hatt fordypning i matte, kjemi og biologi, og ser for seg å studere biomedisin eller molekylærbiologi for en fremtidig forsk-ningsjobb i legemiddelbransjen.

– Det er nok noen av mine klassekamerater som har valgt feil og som kunne hatt hjelp av bedre rådgivning på ungdomsskolen, tror Golten.

At Morken har tjent penger i to år allerede, mens Golten har flere år foran seg før han er ferdigutdannet, tar han med knusende ro.

– Nå er jeg sikker på hva jeg vil, og jeg ser på utdannelsen min som en investering i fremtiden. Jeg kunne selvsagt ha hatt fagbrev og jobb nå, men jeg visste jo ikke hva jeg ville for tre år siden, smiler Golten.

Frode Noss er daglig leder i Frøland og Noss elektro. Han har i underkant av 20 lærlinger hos seg.

– Det er den eneste måten å få tak i faglært arbeidskraft. Det er ellers umulig å få tak i norske elektrikere, sier han til BA.

– EN LANG VEI Å GÅ

– Yrkesveiledning må bli mer enn bare logistikk og besøk på flest mulig skoler.

Det sier Kjell Helge Kleppestø, som er leder for Senter for yrkesrettleiing i Hordaland. Han forteller at fylket jobber hardt sammen med kommunene for å gjøre ungdomsskoleelever i stand til å ta et reflektert valg av utdanning.

– Vi sparer mye penger på at ungdommene velger rett første gangen, i tillegg til at det selvsagt er det beste for elevene. I stedet for at rådgiverne ved ungdomsskolen skal bruke all sin tid på logistikk og organisere besøk her og der, må de gis tid og hjelp til å gi elevene verktøyene de trenger for å velge selv. Elevene må få valgkompetanse, sier Kleppestø.

UTDANNINGSVALG

Siden 2008 har alle ungdomsskoleelever hatt faget Utdanningsvalg. Det fulgte ikke med videreutdanning for lærere i faget, men det har Hordaland fylkeskommune gjort noe med. I 2012 opprettet Høyskolen i Buskerud en utdanning for dette faget, og 32 lærere i Hordaland, som de eneste i Norge, har nå fullført studiet.

– Faget er en god mulighet for elevene og skolen, men dessverre har ikke lærerne fått tilbud om nødvendig kompetansen til å undervise i faget. Det er synd å høre om elever som ikke føler de har fått den veiledningen de har trengt. Men jeg håper og tror vi har kommet et stykke videre på tre år.

– VELGER FEIL UTDANNING

Ferske tall fra NHO viser at over halvparten av bedriftene i Hordaland har rekrutteringsproblemer.

– Om dagens utdanningstrender fortsetter, blir det svært vanskelig å dekke næringslivets kompetansebehov. Ungdom risikerer å utdanne seg til arbeidsledighet, sier Tom Knudsen, regiondirektør i NHO Hordaland.

– FAGBREV IKKE SLUTTEN

Totalt 5500 bedrifter på landsbasis har svart i en av de største kompetansekartleggingene som er gjort i næringslivet i Norge. Bedriftene er spurt om hvilket kompetansebehov man har om fem år.

Svarene viser at hele 58 prosent av Hordalandsbedriftene har rekrutteringsproblemer og at 57 prosent av NHOs medlemsbedrifter på landsbasis har stort behov for ansatte med fagbrev eller fagskole.

Knudsen mener for mange elever velger allmennfag fordi de blir rådet av skole og foreldre til å ta et trygt valg.

– Problemet er at veien til yrkeskompetanse er mye lengre via allmennfag og høyskole/universitet. Våre medlemsbedrifter trenger dyktige fagfolk, da er yrkesfag en mye mer relevant vei. Våre bedrifter melder at de beste ingeniørene er de som også har et fagbrev i bunn. Det er viktig å få frem for skole, elever og foreldre at fagbrev ikke er en endestasjon, men kanskje det beste grunnlaget for videre utdanning, sier han.

FOR SMALT

Inntaksleder Nils Skavhellen i Hordaland fylkeskommune bekrefter at Knudsens observasjoner er riktige, men sier at de slett ikke peker på en ny problemstilling.

– Det er også et problem at de som faktisk velger yrkesfag, velger for smalt. Lenge har fag som brønnteknikk og industriteknologi vært i vinden, mens kjøretøy og bygg og anlegg sliter. I forhold til næringslivets behov, burde nok flere elever gått ut bredere når de valgte linje. På den måten øker sjansen for læreplass og jobb etter endt skolegang, sier Skavhellen til BA.

Få BA+ i 5 uker for 5 kroner

Artikkeltags