Odfjell-lærlingen drømmer om å bore etter olje i Afghanistan

Zia Khani (20) ser på Odfjell Drilling som den perfekte skole.

Zia Khani er lærling i Odfjell Well Services (OWS) og håper det bare er starten på en lang karriere i oljebransjen.

Zia Khani er lærling i Odfjell Well Services (OWS) og håper det bare er starten på en lang karriere i oljebransjen. (Foto: )

DEL

I en verkstedhall på Nordhordlands største industristed, hilser den vennlige, unge mannen på BA.

– Jeg vil veldig gjerne bli værende når læretiden er over, sier Zia Khani, lærling i Odfjell Well Services (OWS).

Selskapet server hele norsk sokkel med boreutstyr, og er en viktig del av det børsnoterte boreselskapet Odfjell Drilling.

Khani forteller at han flyttet til Norge for fem år siden. Egentlig ville 20-åringen bli bilmekaniker.

Men han lyttet til rådet om at en utdannelse som industrimekaniker ville gi ham mange flere muligheter.

Det har han ikke angret et sekund på.

HØYE AMBISJONER

Etter to år på Knarvik videregående skole fikk han læreplass hos OWS.

Den unge afghaneren legger ikke skjul på sine hårete mål for fremtiden.

Han ønsker å bruke verkstedjobben som springbrett til å jobbe offshore for Odfjell Drilling.

Med tiden har han ambisjoner om å opparbeide seg nok kompetanse til å etablere et oljeselskap i konfliktfylte Afghanistan.

– Vi er et av verdens rikeste land, men alt ligger under jorden, sier Khani.

ANDRE BOLLER

– Ungdommene er veldig motiverte og interesserte i faget, skryter kollega Jan Austrheim (60).

Opprinnelig var den røslige karen baker.

– Jeg likte ikke å jobbe når alle kompisene mine hadde fri, sier han om hvorfor han meldte overgang til industrien på Mongstad.

Nå har han 44 års fartstid i oljebransjen.

– Det var ikke et eneste kurs for å komme i Nordsjøen da jeg startet i 1969. Så lenge du kom deg om bord i helikopteret, var du kvalifisert.

Han ler så barten danser.

Austrheim opplyser at han sto uten sikring i stillas som var 30 meter over havet på det laveste.

– Der var en vaktbåt til å plukke oss opp i tilfelle vi ramlet i havet, forteller han.

60-åringen har planer om å bli noen år til, så sant ryggen tåler det, forteller han. Den såkalte casingslippen Austrheim monterer, har vært gjennom et syrebad og streng kontroll.

Dette gjøres for å se til at den ikke har sprekker eller skader. Før komponenten kan returnere til Nordsjøen, skal den males grønn. Den samme fargen skal også alt annet utstyr for kjøring av produksjonsrør som OWS håndterer ha.

– Grønnfargen skal gjenspeile OWS, sier verkstedsleder Geir Helge Nordstrand.

Navnet på Odfjell Drillings egne rigger, Deepsea Bergen og Deepsea Atlantic, står å lese på en tavle i verkstedhallen. Det er fordi installasjonene har bestilt forsendelser.

Også Abu Dhabi i De forente arabiske emirater vil ha tilsendt utstyr.

– Tidspunktene kan endre seg raskt, forklarer tillitsvalgt Ivar Grønhaug.

– Vi vet aldri når vakthavende ringer og vi blir kalt inn. Det er helst i helgene at det blir aktuelt å jobbe natt for at forsendelser skal være klare til mandag morgen, forklarer han.

Slike hasteoppdrag kommer hvis det oppstår uforutsette hendelser offshore. Nedetid betyr fort mange millioner i tapte inntekter, så det gjelder å handle raskt.

KORTREIST

Tidligere i år tok Odfjell Drilling hele butikken på børs. Da ble OWS løftet frem som en skjult perle i konsernet.

– En gylden regel er at vi ser på postadresser når vi skal ansette folk, sier Nordstrand.

Selv om han selv pendler fra Lifjorden, en fjordarm på nordsiden av Sognefjorden, har han erfart at folk som bor i området er mer motiverte medarbeidere.

Diana Uwimana (34) tilfredsstiller dette kriteriet. Hun er bosatt på Fonnes i Austrheim og var den første kvinnen som fikk jobb på verkstedet.

– Å ta fagbrev er mitt sterkeste ønske, sier Diana, vel vitende om at arbeidsgiver OWS nylig ble godkjent som lærebedrift.

Jobben hennes er fjernt fra det hun forestilte seg da hun for 15 år siden kom fra ulandet Burundi, hvor folket heller livnærer seg på kaffeog bomullproduksjon.

– Jeg har det veldig fint her. Det eneste jeg savner er mer sol og varme, klukkler hun.

I november i fjor besluttet Statoil å flytte forsyningsvirksomhet fra Ågotnes og delvis fra Florø til Mongstad.

– Det har mye å si for optimismen her. Når Mongstad styrker seg som forsyningsbase, styrker det OWS, sier Nordstrand.

STØTTER DET OPERATIVE

Odfjell Drillings hovedkontor ligger på Sandsli. Enn så lenge.

Snart skal selskapet i gang med å bygge et nytt, stort kontorbygg på Kokstad.

I tredje etasje møter vi Kjell Hanssen, også kjent som «Krenge-Hanssen». Han er ikke så begeistret for det kallenavnet mer, men det får så være.

Hanssen, Rolf P. Lorgen og Thomas Borsholm i divisjonen Mobile Offshore Drilling Units (flytende rigger), sitter på kompetansen selskapet er basert på.

De er eksperter på henholdsvis marine konstruksjoner og boresystemer, samt elektro og kontrollsystemer.

Når de operative kollegene støter på utfordringer, blir disse karene spurt om råd.

– Det kan være hvis en rigg har behov for å operere på en ny dypgang, og hvordan en da skal sikre stabilitet, sier Hanssen.

Et annet eksempel er Deepsea Bergen, som har boret brønner på norsk sektor i 30 år. Operatøren ønsket å bore dypere brønner på Åsgårdfeltet, noe som krevde mer og tyngre utstyr utover riggens kapasiteter.

Med sin gode kjennskap til riggens design og struktur, kom ingeniøren Hanssen raskt opp med en effektiv løsning for å øke stabiliteten og riggens lasteevne.

– Odfjell Drilling bygger om riggene hele tiden etter kundenes ønske. Vi kvalitetssikrer endringene, sier Lorgen.

VANSKER I SØR-KOREA

I avdelingen for operasjonell support på andre siden av gangen, er det jevnlig møter hvor de fleste deltakerne ikke er fysisk til stede.

Møtene foregår som en videokonferanse der boreriggen saken gjelder blir koblet opp. Det samme blir kunden og andre involverte parter. Ved alvorlige saker fylles rommet opp av ulike faginstanser på huset.

Like før vårt besøk på huset ble en hendelse i Brasil gransket.

Da koblet operasjonssentralen opp riggen og intervjuet personell om bord for å komme til bunns i hva som gikk galt.

Målet var å finne direkte og bakenforliggende årsaker til hendelsen, samt å iverksette tiltak som forhindrer at det gjenoppstår.

– HJELPER Å VÆRE SUNNMØRING

Kommunikasjon er sentralt i denne bransjen.

Dette var noe Thomas Borsholm opplevde da han bodde tre år i Sør-Korea.

Han var der for å følge byggeprosessen av riggen Deepsea Atlantic på et av de enorme sør-koreanske verftene.

Ingeniøren forteller om store kommunikasjonsvansker med koreanerne i starten, men etter at den kulturelle koden var knekt ble samarbeidet utmerket.

– Vi møtte en del motvillighet i forhold til å få gjennomslag for teknisk byggspesifikasjoner, tilføyer Lorgen.

Frustrasjonen fikk ham til å handle resolutt.

– Vi kjørte forbi en verkstedhall med skiltet «No change, no future». Jeg tok bilde av skiltet og dro tilbake til verftsledelsens kontor. Jeg la bildet på bordet og sa til dem at hvis ikke begge parter er villige til å endre oss, har prosjektet ingen fremtid, sier Lorgen.

Enden på visen ble at han fikk viljen sin. Koreanerne ble straks mer åpne, og prosjektet ble en realitet, forteller han tilfreds.

– Det hjelper å være sunnmøring.

Han andre var fra Austrheim. Det hjelper det også, ler Lorgen.

TRØBLETE START

Odfjell Drillings fem flytende rigger gir best avkastning for selskapet, etterfulgt av brønntjenester og plattformboring.

Men i starten gikk mye galt for flyteriggen Deepsea Atlantic. Etter tre mislykkede boreoperasjoner på Gullfaks og Troll i 2009, kranglet oppdragsgiver Statoil med Odfjell Drilling om hvem som hadde ansvaret for skadene på brønnhodene.

Odfjell Drilling gikk rettens vei med et krav på nær én milliard kroner, men vant ikke frem i rettssaken mot Statoil.

I dag kan den samme riggen vise til høyest effektivitet i Nordsjøen.

– Atlantic ble bygget på spekulasjon. Det samme gjaldt neste nybygg, Deepsea Stavanger. Erfaringsoverføring fra Atlantic gjorde at Stavanger kunne gå rett ut i operasjon.

I disse dager bygger det koreanske verftet nybygg nummer tre, Deepsea Aberdeen.

– Nå er det en helt ny situasjon. Aberdeen skal bore på en syv års kontrakt på engelsk sektor for BP, sier Borsholm.

I romjulen tok riggen inn vann og sank ved verftet, som etter planen skal overlevere riggen til Odfjell Drilling i andre kvartal 2014. Personell som var ombord beskrev hendelsen som dramatisk, men situasjonen kom raskt under kontroll.

Skroget ble stabilisert og ble stående på bunnen ved kai.

Lorgen får lyst til å fortelle en morsom historie fra Brasil, men biter seg i leppen. Han kommer til at det er best å tie.

– Vi får ekstremt mye gratis underholdning takket være kulturforskjeller og språkvansker rundt i verden, så mye kan jeg si, sier han og setter opp et dollarglis.

Få BA+ i 5 uker for 5 kroner

Artikkeltags