Sopte inn på kort pause

Helge Singelstad fikk med seg 14,5 millioner da han måtte gå på dagen fra Lerøy Seafood Group. Året etter var han tilbake som konsernsjef.

Her blir Lerøy-laksen sugd opp fra merden i Sørfjorden av en brønnbåt. Nåværende styreleder i sjømatgiganten Lerøy Seafood Group, Helge Singelstad, tjente fett på å ta et kortvarig opphold som toppleder i selskapet fra 2007 til 2008. (Arkivfoto)

Her blir Lerøy-laksen sugd opp fra merden i Sørfjorden av en brønnbåt. Nåværende styreleder i sjømatgiganten Lerøy Seafood Group, Helge Singelstad, tjente fett på å ta et kortvarig opphold som toppleder i selskapet fra 2007 til 2008. (Arkivfoto) (Foto: )

DEL

Den spesielle fallskjermhistorien fant sted i forbindelse med lederbyttene i sjømatgiganten Lerøy Seafood Group for seks-syv år siden.

3. september 2007 måtte visekonsernsjef Helge Singelstad gå på dagen fra Lerøy Seafood Group. I 2008 var han tilbake i Lerøy, utnevnt som konsernsjef etter Ole-Eirik Lerøy.

En rekke medier skrev at han fikk med seg en fallskjerm på 32,5 millioner kroner da han forlot selskapet han returnerte til året etter. Overfor BA sier Singelstad at summen ikke var så stor.

– Ingen rot i virkeligheten. Etterlønnen har aldri vært i nærheten av det nivået, sier Helge Singelstad til BA.

– SOLGTE

Da Singelstad tiltrådte i Lerøy i 1993, ble det inngått en avtale om lønn i en oppsigelsestid på seks måneder, samt etterlønn i ett år.

Ettersom han sluttet på dagen, fikk han i realiteten en etterlønn på halvannet år, forteller han.

– Etterlønnen utgjorde 3,3 millioner kroner, sier Singelstad.

I tillegg solgte han sine opsjonsrettigheter på aksjer i Lerøy Seafood Group.

– Jeg ville ikke være eksponert på verdier når jeg ikke skulle bli i selskapet. Verdien av opsjonene jeg solgte var 9,7 millioner kroner, sier Singelstad.

– I tillegg fikk jeg utbetalt bonus for tiden jeg arbeidet i 2007, samt utbetaling av opptjente feriepenger, tilføyer han.

Samlet utgjorde sluttvederlaget cirka 14,5 millioner kroner før skatt, langt under halvparten av det som kom frem i pressen den gang.

Beløpet Singelstad oppgir harmonerer med informasjonen som ble gitt i Lerøy Seafood Groups årsrapport. Singelstad forteller at han reagerte på hvordan det hele ble fremstilt i media, men han avsto fra å uttale seg om saken – helt til nå.

TUNGE LEDERVERV

Singelstad ønsker fortsatt ikke å kommentere årsaken til at han sluttet i Lerøy for syv år siden.

– Det at jeg kom tilbake er en helt annen historie. Det meste er veldig logisk, sier han.

Mer vil han likevel ikke si om saken. Helge Singelstad er i dag styreleder i Lerøy Seafood Group ASA. Han er også styreleder i Austevoll Seafood ASA, styreleder i DOF ASA og administrerende direktør i Laco AS, eierselskapet til Møgster-familien.

LAGER RETNINGSLINJER

I Årsrapporten til Lerøy Seafood Group for 2012, står det at «konsernet begrenser bruken av såkalt etterlønn, men det har vært benyttet i enkelte tilfeller, dog begrenset til to års lønn.»

Dette er i nærheten av statens retningslinjer. Etter en periode med mye skriverier om skyhøye fallskjermer for 10-15 år siden, utarbeidet Næringsdepartementet veiledende retningslinjer for etterlønn i statlige virksomheter. Der står det at «sluttvederlaget bør normalt ikke overstige lønn i 12 måneder, i tillegg til lønnen i oppsigelsestiden».

– Fallskjermene er på et mer moderat nivå nå enn tidligere. Dette gjelder naturligvis i statlige selskaper, og har spredd seg til resten av næringslivet. Bedriftene prøver å legge seg på et mer edruelig nivå, sier førsteamanuensis ved NHH, Iver Bragelien.

– De som får lønn i oppsigelsestiden på seks måneder og etterlønn i 18 måneder, har de mest sjenerøse avtalene, sier han videre.

Nettopp derfor ble han svært overrasket da han fikk høre at eks-banksjef Stein Klakegg fikk utvidet etterlønnsavtalen med Sparebanken Vest fra to år til tre år og ti måneder. Det beløper seg som kjent til 15 millioner i opptjent pensjon og 17,5 millioner kroner i etterlønn.

– Jeg forstår ikke at bankens styre gikk med på det. Like uforståelig er det at Klakegg krever mer for å gå enn den opprinnelige avtalen tilsa, som han har rapportert om i årsrapporter i en årrekke. Avtalen er verdiløs når Klakegg ikke vil vedkjenne seg den, sier Bragelien.

Han påpeker at topplederne får høy lønn når de sitter i stillingene som kompensasjon for risikoen de utsetter seg for i en slik rolle.

– De fleste har dessuten muligheter for å skaffe seg inntekter etterpå. Derfor er det vanlig med en klausul om at inntekter går til fratrekk.

NHH-forskeren opplyser at arbeidsmiljøloven i 2003 ble endret, slik at det ble mulig for styret å kreve at toppsjefen frasier seg det alminnelige oppsigelsesvernet. Det medfører at avtalen om etterlønn blir rettslig bindende. På den måten kan en nå være sikker på at en toppleder faktisk må gå hvis styret ønsker det, selv om det ikke foreligger et juridisk, saklig grunnlag for en oppsigelse.

Få BA+ i 5 uker for 5 kroner

Artikkeltags