Hei, du som akkurat har flyttet til Bergen. Synes du det er litt trasig om dagen? Sliter du med å gå deg til i denne rare byen? Jeg tenkte jeg skulle gi deg noen råd. For jeg vet hva jeg snakker om.

I Oslo er det ingen som er fra Oslo, så der går alle rundt og lengter hjem uansett. I Bergen er det litt annerledes. I Bergen er de fleste fra Bergen. Men det finnes noen av oss som ikke er det. Vi kommer fra øyer og daler og bygder og sund - de fleste fra steder bergensere ikke har brydd seg om å noen gang lokalisere på et kart - og prøver så godt vi kan å bli byfolk.

Det er i utgangspunktet ikke så vanskelig å bli byfolk. Hvis du er ung og skal studere, kan du bare anlegge en bart, kjøpe noen røde bukser og drikke rar kaffe. Hvis du i tillegg går med lue inne, skjønner alle at du hører til i en by.

Det er litt verre hvis du er fra Østlandet. Området mellom Langfjellene og svenskegrensen er noe av det bergensere nærer mest forrakt for. Nå gikk du sikkert i fellen i forrige setning, og tenkte for deg selv at det vitterlig heter Langfjella. Det gjør det. Men ikke i Bergen.

Og da kommer vi til noe viktig: Språket. Du kan bli tilgitt å være østlending hvis du ganske umiddelbart tar inn over deg at det bare finnes fem ord med a-ending i Bergen: Mamma, pappa, Hansa, Coca-Cola og sofa. Pugg dette til du kan det.

Du vil også kunne korte ned integreringsperioden din betraktelig ved å innse at det kun finnes ett fotballag. Det er ingen i Bergen som kommer til å nikke anerkjennende til at du har spilt på guttelaget til Vålerengen, så hold kjeft om det. Har du en RBK-drakt i skapet, brenn den. Ham-Kam har ikke folk hørt om. Bonde er du uansett.

Det aller, aller viktigste er likevel at du som innflytter ikke klager på tradisjoner og institusjoner i Bergen. Ja, det er en emosjonell utfordring når buekorps øver utenfor soveromsvinduet ditt, det er klart det er det. Men det er DITT problem. Liker du det ikke, kan du flytte tilbake dit du kommer fra. Altså til det stedet ingen i denne byen vet hvor er.

Nå synes jeg du skal printe ut denne spalten og legge den i lommen din. Og når du går på gaten og lengter hjem, tar du den frem og leser den. Men vent til april. Da har det sluttet å regne. Som regel.