På dette møtet var Søviknes til stede som nestleder. Det var i en periode hvor han av en tilnærmet samlet presse var hausset opp som trollmannen fra Os, han var ordfører, populariteten var på et slikt nivå at han skrev autografer til barn og unge på linje med idrettsstjerner og popartister, han var tilnærmet daglig avbildet i både aviser og ukeblad. Jenten var altså 16 år og deltok på sitt første møte. På tross av denne ulike bakgrunn, posisjon og maktbalanse i møte mellom disse to karakteriserer Søviknes det som et forhold mellom to likeverdige parter!
Altså noe av privat karakter som finner sted en belivet aften.
De juridiske spissfindighetene oppe i dette lar jeg ligge i denne omgang, likedan den ufattelig klønete og tragiske måten Frp sentralt har håndtert situasjonen.

Det som skremmer meg i denne saken er selvsagt selve situasjonen, men kanskje enda mere de reaksjonene dette har frembragt hos andre menn. Det være seg fagforening, kirke, presse og ikke minst det som populært blir kalt «mannen i gaten», fremført nettopp i pressen. Som kvinne, som mor, som lokalpolitiker og ikke minst som samfunnsborger blir jeg redd, nei, faktisk skrekkslagen over den holdning mange menn i posisjoner har vist i sine kommentarer til denne aktuelle situasjonen. Kommentarer som gjenspeiler en holdning så hårreisende at hadde vi skrudd tiden en uke tilbake ville jeg hatt problemer med å tro det var så utbredt!

Lokal fagforeningstillitsvalgt i Os kommune for Kommuneforbundet, Johnny Christensen, stiller et hypotetisk spørsmål i BT l4. februar: – Ville ikke alle menn vært fristet eller gjort det samme?

Prost Kaare Bakke i Os uttaler til VG samme dag at prestene i Os har bedt for Terje Søviknes og hans familie! Og i samme intervju legger han til at han har oppfattet ordføreren som en svært sympatisk mann som har gjort en god jobb for kirken.

En lokal næringsdrivende i Os uttaler over hele førstesiden i Bergensavisen 13. februar at det som har skjedd er kun et privat anliggende.

I Os- og Fusaposten 14. februar uttaler tidligere ordfører med hele seks år bak seg i ordførerstolen, Ole Håkon Lunde (H), seg tilsvarende. Det er et privat anliggende.

Nærmest en samlet presse har trykket diverse utgaver av den såkalte «mannen i gaten», – en gjenganger her blant kategorien modne menn (her kun ment aldersmessig!) har uttalt seg i tilnærmet likelydende ordelag. Altså dette er et privat anliggende, – vil en jente så kan en mann!!

Dette går etter min mening på et dypt fundamentert menneskesyn, et syn på jenter som (villige) seksualobjekter, på mange menns manglende selvinnsikt, på et syn på makt og maktrelasjoner tillagt den maskuline sfære.

Vi vet alle hvor vanskelig det er for jenter å nå igjennom i rettsapparatet, det være seg voldtekter, vold i hjemmet, barns rettsvern i forhold til overgripere, seksuell trakassering på arbeidsplassen og så videre. Eller om vi ikke vet og ikke har tatt det inn over oss så burde vi vite, vi plikter å ta dette inn over oss gjennom utallige saker i massemedia.

Vi opplever i 2001 debatter om hvordan jenter i barne- og ungdomsårene skal kle seg, oppføre seg og med hvilket formål: Er vi likeverdige parter i et samfunn eller er vi – og ikke minst unge jenter – objekter for menn av alle aldre?

I disse dager ser vi at en mann som er godt voksen, har en utdannelse og en maktplattform gjennom politikken, fremstiller seg som et offer. Dette blir altså støttet av menn i fagforening, fra en kirkens mann, fra uttallige andre menn i voksen alder.
Den voksne mannen er et offer, den unge jenten en fristerinne som fra deres ståsted er en likeverdig partner, ja, kanskje en fristerinne, en som utfordrer og gjør det vanskelig å være mann.

Dette gjør meg dårlig. La det være klart: Min holdning er at i enhver situasjon hvor det er så stor avstand mellom de ulike rollene, eller for den saks skyld partene i et forhold, finnes det kun ett offer, og det er den unge, den som er på sine første prøvende skritt mot en hard voksenverden.

Avslutningsvis vil jeg appellere til alle menn: Gå i dere selv, se på deres egen rolle og hvilket menneskesyn dere ønsker å forkynne (ikke bare til deres egne døtre, men til alle unge!) og forfekte for at vi skal kunne leve i et likeverdig samfunn. Si det høyt slik at det blir hørt av deres arbeidskamerater, venner, familie og i organisasjonslivet. La oss sammen danne en motbølge mot dette patriarkalske synet på mannen som overordnet moral og etikk.

Før menn i posisjoner har gått i seg selv og har et klart, velfundert standpunkt tål denne problemstillingen «Utøvelse av makt i kraft av kjønn og posisjon i forhold til jenter og kvinner» vil jeg si: Tilgi dem ikke for de vet hva de forfekter.

Og skulle dette bli lest av jenten som innledet dette eller andre jenter i tilsvarende posisjoner, sier jeg: Rett ryggen, vi er mange som støtter dere. Det er dere som er ofre for maktmenns behov for posisjonering og maktutøvelse.