For følgen er å oppmuntre til lån og overforbruk. Det beste døme er våre stadig høyere boligpriser. Denne prisstigningen fører til at Norges Bank må prøve å lage en stopper, ved hjelp av jevnt stigende renter. Nå er vi på rask vei igjen til de gode gamle ti prosent. Slik blir det en motsetning mellom regjeringen og Norges Bank.

Dette høres rimelig ut. Og Skånland fikk ganske pene oppslag. Men siden er det blitt nesten ingen debatt. Og det kan man jo skjønne. For når alle har vennet seg til skattefrie renter, kan det virke helt vilt plutselig å ta vekk skattefritaket i tillegg.

Likevel holder jeg en knapp på Skånland. Hans forslag kan virke drastisk i første omgang. Likevel ville det skape bedre likevekt i det lange løp.

Så verden går fremover. Om enn bare ganske langsomt.

For 25 år siden skrev jeg en bok rundt det samme emnet, og kalte den for «Skatt i Norge».
Mitt eget utgangspunkt var et litt annet enn Skånlands. For jeg falt i staver over norsk skattepolitikk i sin alminnelighet.
Opprinnelig tok skatten sikte på å inndra en del av toppinntekten til de rikeste. Men rike folk betaler liten skatt. Så i stedet måtte man øke toppskatten for vanlige lønnsmottagere, og her kom man oppover mot 80-90 prosent – den gang.

Og da går det gale. For da begynner vanlige mennesker å snyte på skatten.

Så i stedet ville det bli mye bedre å forenkle hele ordningen. Og den enkleste løsning ville bli å sløyfe absolutt alle fradrag! For i så fall kunne man komme ned i 15-16 prosent, og dermed nærme seg middelalderens enkle, folkelige tiende. Slik man hadde det før sosialøkonomene slapp til.
Men forslaget ble dårlig mottatt. Aftenposten omtalte boken under overskriften «Pusteøvelser». Og da jeg støtte på en av statens toppøkonomer, vek han unna møtet, fordi han følte seg flau over selskapet.

Men nå er altså Skånland fra Norges Bank kommet frem til noe lignende. Og det virker fornuftig. I USA har republikanerne på egen hånd gått inn for det samme. De har regnet ut at hvis USA sløyfet alle former for skattefritak, ville man kunnet nøye seg med 17 prosent flat skatt for alle. Da ville selv Røkke antagelig blitt villig til å betale noen kroner i skatt?

Det avgjørende er dette:

Med dagens dårlige styring, og høyskolenes mange halvstuderte røvere, lager man hurtig en ordning som blir stadig mer flokete, og til slutt så flokete at ingen lenger overskuer de samlete virkninger. Slik ender man i en ordning hvor milliardærer unngår rimelig skatt, mens vanlige lønnsmottagere må betale halvparten av sin inntekt i skatt, på toppen.

Da er det godt om noen klarer å skjære rett gjennom rotet. Så takk til Hermod Skånland. Og god bedring til våre hjemlige media, som ikke klarer å gjennomskue dagens halvkvalte pusteøvelser.