Sak: De tre regjeringspartiene har problemer med å forsvare skatteopplegget i statsbudsjettet for 2006.

SKATTELETTELSE for høy lønn er nødvendig for å gjennomføre målet i skattereformen om skjerpet beskatning av kapitalinntekter. Men nå hagler det med protester fra LO og SV mot finansminister Kristin Halvorsens skatteopplegg.

VENSTRESIDEN har malt seg inn i et hjørne, fordi de så lenge har appellert til misunnelsen i sin skatteretorikk. Nå får Arbeiderpartiet og SV sin egen retorikk tilbake som en bumerang. Det stemmer dårlig med misunnelsesretorikken at folk med millionlønn skal få store skattelettelser, mer enn folk med lave inntekter. Ikke alle lytter til finansminister Kristin Halvorsens (SV) når hun forklarer at de fleste skatteytere med så høy lønn, som regel har en stor del av sin inntekt fra aksjer, og at de derfor må betale minst like mye i samlet skatt etter skattereformen som de har gjort før. I alle fall er det mange som mener det ikke gjelder alle med lønnsinntekt fra en halv til en hel million kroner. Når det gjelder folk med lønn på en million kroner eller mer, er det nok klart at mange av dem rammes av den skjerpede kapitalbeskatningen.

SENTRALE skattepolitikere i regjeringspartiene er enige om å øke skatten for høye lønninger i 2007. Utredninger om hvordan det kan gjøres, starter på nyåret. Problemet er bare at man ikke kan øke skattesatsene på høy lønn for mye, uten at man samtidig svekker prinsippet om at lønns- og kapitalinntekter skal skattlegges noenlunde likt. Hvis skatten på lønn settes for mye opp, slik at avstanden til beskatningen av kapitalinntekt igjen øker, greier man ikke å tette det skattehullet mange man kan lage seg, ved å danne et aksjeselskap og gi seg selv aksjeutbytte istedenfor lønn.

DE TRE regjeringspartiene har kjørt seg fast i et ganske vanlig skattepolitisk dilemma. Grunnen er at de krever for mye av skattesystemet. Partiene er også uenige om hvor stor forskjellen mellom skatt på lønn og kapitalinntekter kan være før hele skattereformen blir undergravd. I skattereformen er det lagt til grunn at denne forskjellen ikke må være mer enn seks prosent. I dag er høyeste skatt på lønn 54,3 prosent, mens privatpersoner som eier aksjer må betale opptil 48,2 prosent utbytteskatt, dvs 6,1 prosent. Senterpartiets finanspolitiske talsmann, Per Olaf Lundteigen, mener forskjellen godt kan være en del større. Men det mener verken finansminister Kristin Halvorsen eller Aps finanspolitiske talsmann Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

SKATTESTRID mellom regjeringspartiene er uheldig. Det beste ville være om regjeringens skattepolitikere fortalte sine velgere at misunnelsen ikke er noen god rettesnor for skattepolitikken. Skatten skal først og fremst finansiere velferdsstaten. Alle andre krav til skattesystemet må prioriteres ned, når de er i konflikt med det som er aller viktigst.