STORTINGETS debatt om regjeringens trontale, som starter i formiddag, blir en ideologisk styrkeprøve mellom regjeringen og opposisjonen.

VENSTRE og KrF blokkerer for et bredt borgerlig alternativ til regjeringen Stoltenberg. Regjeringen vil derfor møte en splittet opposisjon. Avstanden mellom det største og de tre små opposisjonspartiene er stor. De fire er dessuten i mindretall, og kan true regjeringen først etter stortingsvalget i 2009, i teorien. I praksis er det ikke så enkelt, fordi den menneskelige faktor alltid spiller en uforutsigbar rolle i politikken.

ETTER 40 ÅR med nesten bare mindretallsregjeringer, fikk Jens Stoltenbergs regjering flertall i fjor. Den er i teorien sikre på sitt politiske maktgrunnlag. Likevel bør ikke regjeringen ta sitt flertall som en selvfølge, men bruke tid og oppmerksomhet på dialogen med Stortinget. Den må ikke bruke sine partiers stortingsgrupper som stemmekveg, slik den la opp til i sykelønnssaken.

STORTINGSPRESIDENT Thorbjørn Jagland (Ap) har rett i at det ikke er regjeringen, men de tre regjeringspartiene, som har flertall på Stortinget. Regjeringen må sørge for at de sakene den legger frem, får en grundig behandling i de tre partienes stortingsgrupper. Hvordan skal de ellers kunne gjøre en god jobb med sakene i møte med opposisjonen på Stortinget og i offentlig debatt? Thorbjørn Jagland (Ap) gjorde bare jobben sin som stortingspresident, da han minnet regjeringen om Stortingets rolle.

ARBEIDS- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) kjørte frem forslaget om endringer i finansieringen av sykelønnen, og tok det som en selvfølge at det ville bli vedtatt av Stortinget. Det var en katastrofal feilvurdering. Det var ikke LO-leder Gerd-Liv Vallas skyld at regjeringen måtte bite i gresset. Hadde regjeringen satt saken på spissen i Stortinget, er det ikke sikkert at den hadde fått flertall.

STOLTENBERGS flertall betyr at de småpartiene som tidligere var på vippen mellom blokkene på Stortinget har mistet sin maktposisjon. Det er slutt på den destruktive tradisjonen med stortingsregjereri, som særlig ble utviklet av KrF og Senterpartiet da Gro Harlem Brundtland (Ap) forsøkte å regjere Norge på Stortinget på 80- og 90-tallet.

FLERTALLSMAKT betyr ikke at Stortinget skal degraderes til et avskrivningsbyrå for beslutninger regjeringen har tatt. Stortingsrepresentantene er folkevalgte og står til ansvar overfor sine velgere. De er lytteposter i folket. På Stortinget skal de forankre og kvalitetssikre politikken, vedta lovene og statsbudsjettet, føre kontroll med forvaltningen. Stortinget er det sentrale leddet i vårt demokratiske system. Ingen regjering kan ustraffet glemme at det er Stortinget som er velgernes tillitsvalgte.