BYENS folkevalgte forhandler, med utgangspunkt i den handlefriheten og de alliansemulighetene valget åpnet, og lukket. Fasitsvaret er gitt. Men det krever forhandlinger å få det på plass.

HØYRE, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre kan juble. Arbeiderpartiets partnere Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse tapte stort. Samlet ble venstresiden i Bergen slått ned i støvlene og må nå drøfte hvordan de skal vinne neste valg. Den selvransakelsen nederlaget inviterer til, blir krevende. Men uten en åpen, konstruktiv, fremtidsrettet selvransakelse, vil venstresiden tape også neste valg, om to år.

ARBEIDERPARTIETS og Fremskrittspartiets duellvalgkamp var kanskje en smart regjeringsvalgkamp og bidro til å gi de to et bedre resultat nasjonalt. Men det var politisk uklokt, fordi den tilsidesatte de andre partiene, deriblant egne partnere. Ap-Frp-duellen ble en overflatisk dialog, med minimal læring for velgerne. Statsminister Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet må likevel få gullmedalje for en godt gjennomført nasjonal valgkamp.

SENTERPARTIET gikk frem både i landet og i Bergen, i forhold til valgene for to og fire år siden. Senterpartiets statsråder på uriasposter som kommunal, samferdsel, olje og energi gjør en jobb som imponerer egne velgere. Partiets enslige svale i Bergen, Kjersti Toppe, har ikke svekket et parti som åpenbart trives med makt, og velgere som takler makten og ansvaret. Dermed dobles partiets bystyregruppe fra en til to.

TROLIG er det samme forklaring på at Senterpartiet ble valgvinner, og Sosialistisk Venstreparti valgets taper. Det er en krevende læreprosess for politikere, partiorganisasjon og velgere å gå fra å være frispillere uten makt, til krevende maktposisjoner med stort samfunnsansvar. I motsetning til Senterpartiet, er det lett å se at to av SVs statsråder sliter med jobben og måten de kommuniserer med velgerne på, gjennom mediene. Den debatten må SV ta, selv om den er ubehagelig. Det er likevel galt å gi Helen Bjørnøy og Øystein Djupedal skylden for et dårlig valg, slik SVs stortingsrepresentant Gunnar Olav Ballo forsøkte i går. Den forklaringen strekker rett og slett ikke til.

DET NYTTER heller ikke å bortforklare et dårlig resultat lokalt, med å skylde på en dårlig valgkamp nasjonalt. Til det er de lokale variasjonene for store. Arbeiderpartiet i Bergen oppnådde 23,9 prosent. I Trondheim fikk samme parti 44,0 prosent, en fremgang med imponerende 13,3 prosent fra forrige kommunevalg. Da ble Arbeiderpartiet valgets vinner og Rita Otervik byens ordfører.

ET BLÅTT styre i Bergen blir nå enda blåere. Det røde i Trondheim enda rødere. Velgerne i Trondheim er omtrent som oss her i Bergen. Men de stemte helt forskjellig! Den gåten må Bergens venstrepartier nå løse.