VALGDELTAKELSEN i Bergen var bare litt bedre enn gjennomsnittet for Norge. Der det var den 61,1 prosent. Nesten fire av ti lot med andre ord være å stemme, i Bergen og Norge, i år og for fire år siden.

• Leder

DET ER dumt å avstå fra å bruke stemmeretten. I det gamle Hellas ble de som ikke deltok i demokratiet kalt idioter. Senere har ordet endret betydning. Men det er ingen god demokratisk attest at fire av ti bergensere nå er greske idioter.

ENDA dummere er det for de politikerne som nesten fikk stemmen til de som avsto. Forhåpentligvis har partiene tatt med i sine ettervalgsvurderinger, hvor mange stemmer de gikk glipp av, og hva de kunne ha gjort i slutten av valgkampen, for å mobilisere egne hjemmesittere.

SELV byens største parti Høyre, med 30 929 stemmer, 26,3 prosent av de avgitte stemmene ved kommunevalget, ble slått ned i støvlene av hjemmesitterpartiet. 71 788 som kunne ha stemt ved valget i Bergen, lot være.

DET VAR 6942 flere som stemte denne gang, enn ved forrige kommunevalg i 2003. Ved stortingsvalget i 2005 var det ganske mange flere velgere som stemte, 23 474. Bergens rikspolitikere mobiliserer derfor så mange flere velgere, enn byens lokalpolitikere. Hva kan det komme av?

EN MULIG forklaring kan være at byens rikspolitikere er bedre kjent gjennom mediene, og dyktigere til å mobilisere egne velgere, enn bypolitikerne. De omtales både i BA, BT og TV-kanalene, og det kan være en forklaring. Det er mange dyktige rikspolitikere fra Bergen, med Anne-Grete Strøm-Erichsen og Erna Solberg som fanebærere på hver side av kløften mellom venstre og høyre. Rikspolitikken og rikspolitikerne spiller avgjort en viktig rolle i Bergen.

EN ANNEN, mindre flatterende forklaring på forskjellen, kan være at 23 474 velgere i Bergen synes det er viktigere å påvirke hvem som velges inn på Stortinget, enn hvem som velges inn i bystyret i Bergen. Hallo? I Bergen! Kan det være mulig at det er forklaringen? Det kan faktisk være det. For bak, forklaringen, kan det skjule seg et god poeng. Norge er så ekstremt sentralstyrt at lokalpolitikerne har begrenset mulighet til å styre de beslutningene velgerne virkelig er opptatt av.

PRIORITERINGENE i Bergenspolitikken bestemmes i stor grad av rikspolitikerne på Stortinget. Det var krevende å styre bykommunens økonomi da Kjell-Magne Bondevik (KrF), Per Kristian Foss (H) og Erna Solberg (H) sultet ut landets kommuner. Anne-Grete Strøm-Erichsens (Ap) byråd strevde med å begrense underskuddene i bykassen. Særlig lettere ble det ikke for Monica Mælands (H) byråd, som overtok etter valget i 2003. Men da den langt rausere regjeringen Stoltenberg tiltrådte i 2005, fikk Monica Mæland (H) og Henning Warlo (H) mye mer penger til rådighet i de to siste årene før kommunevalget.

DERMED kunne de sette penger i eldreomsorg, skole, barnehagedekning, kulturtilbud og primærhelsetjeneste. Hadde det ikke blitt regjeringsskifte i 2005, måtte Monica Mæland fortsatt ha brukt sparekniven helt frem til den dagen hun skulle gjenvelges. Da hadde det blitt mye mer krevende å vinne valget.

ARBEIDERPARTIETS sekretær, Martin Kolberg, har foreslått å samle valget til bystyre, fylkeskommune og Storting på samme dag hvert fjerde år, for å få flere til å stemme. Forslaget er verd å overveie. Det ville øke deltakelsen i kommunevalget og gi Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet flere stemmer. Men det ville i enda større grad sentralisere politikken og overdøve lokale saker og politikere.

VALGDELTAKELSEN sier noe om kvaliteten på folkestyret. Når nær halvparten avstår fra å stemme, er det bekymringsfullt. Men svaret er ikke å skape enda større avstand mellom velgerne og politikken. Svaret må være å bringe politikken nærmere velgerne, gjennom en regionreform. Den demokratireformen er det vi på Vestlandet som må ta ansvaret for. Fra den sentraliserte rikspolitikken vil det aldri bli tatt initiativ til å flytte den folkevalgte makten nærmere folket.