DA 40,4 prosent av stemmene var telt opp valgnatten, skrev BA på lederplass at Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti nå måtte danne byråd sammen, med Monica Mæland (H) som byrådsleder.

• Leder

PÅ LEDERPLASS skrev BA også at det nye byrådet i all hovedsak ville måtte videreføre det nåværende byrådets politikk, og at Fremskrittspartiet måtte legge sitt program og sine særstandpunkter til side. Allerede valgnatten var det også ganske klart at Gunnar Bakke (Frp) måtte bli ordfører. For Høyre kunne ikke få både byrådsleder og ordfører.

DET SOM var den opplagte konklusjonen på valget i Bergen, måtte de tre byrådspartiene Høyre, KrF og Frp bruke dager og uker på å forhandle seg frem til. Personkabalen og programmet ble presentert for pressen i går ettermiddag, og er nesten blottet for overraskelser. Den demokratiske tyngdekraften virker. Men den virker langsomt.

DET VAR klokt av de tre partiene å bruke lang tid på å komme frem til et felles program for bystyreperioden. Det er slik demokratiet bør arbeide. Når den politiske hverdagen kommer, vil samholdet i det nye byrådet bli satt på prøve, gang på gang. Da er det kvaliteten på arbeidet med fellesprogrammet som skal være det bindemiddelet som holder koalisjonen sammen.

DEN POLITISKE logikken bak koalisjonen av Høyre, Frp og KrF krever også at det minste partiet får mer makt og flere maktposisjoner enn størrelsen på deres bystyregruppe skulle tilsi. KrF har spesialisert seg på å selge seg dyrt til en koalisjonspartner, helt siden Bengt Martin Olsen (Ap) og Arne Næss (KrF) delte ordførervervet mellom seg på 80-tallet.

NÅR BYSTYRET kommer i gang med arbeidet, blir det mest spennende hvor mye uro det blir på bakrommet i Fremskrittspartiet. Gunnar Bakke (Frp) som nå blir ordfører, kan regne med bred respekt i bystyret. Det er bare i Fremskrittspartiets gruppe han kan få problemer. Han tapte kampen om andreplassen på listen da partiet nominerte og havnet til slutt langt ned på listen.

DEN POLITISKE delen av ordførerrollen vil Bakke fylle bedre enn Herman Friele. Men Friele førte en åpen samtale med byens borgere og taklet seremonidelen av ordførerrollen på en måte det ikke skal bli enkelt for Bakke å gjøre ham etter.

FREMSKRITTSPARTIET får to av syv byråder. Lille KrF får like mange, og dessuten nestlederen. Det bekrefter at Fremskrittspartiet i bystyret må godta en rolle som stemmekveg for Høyre og KrF.

SÆRLIG MÅ det bli tungt for Fremskrittspartiet å forklare tillitsvalgte og velgere at de nå deltar i et byråd som skal bygge bybanen, og planlegge forlengelsen til Flesland. Men slik måtte det bli. Igjen er det demokratiets tyngdekraft som virker. Ikke noe byråd kan føre en politikk langt fra det tyngdepunktet Høyre og Arbeiderpartiet peker ut for byen, enten byrådslederen kommer fra det ene eller det andre av de to partiene.