Bostøtten skal økes og flere skal få nyte godt av ordningen. Det er kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppas (Sp) gladmelding til de vanskeligstilte på boligmarkedet. I går sendte hun sine forslag til ny bostøtteordning over til Stortinget.

Behovet for å styrke bostøtten har jo ikke akkurat blitt mindre etter at regjeringen la sine første budsjettplaner for snart et år siden. Finanskrisen og de kommende nedgangstidene i verden vil føre til problemer for de som mister jobben, og i tillegg får økte renter på boliglånet. Men de må vente til 1. juli neste år på at nyordningen settes ut i livet.

Uansett er det et lite skritt regjeringen nå tar mot en sosial boligpolitikk. Samtidig er det et viktig ledd i løftet fra Soria Moria om å bekjempe fattigdom. En bolig av god standard til en overkommelig pris er avgjørende for familienes velferd og barns oppvekstkår.

Et sentralt grep i regjeringens forslag er å myke opp reglene for behovsprøving av bostøtte. Nå er reglene strenge. Barnløse søkere må være trygdet for i det hele tatt å kunne søke om støtte. Det skal det bli slutt på. I tillegg øker selve satsene i bostøtteordningen, samtidig som både taket på søkerens inntekt og arealbegrensningen for boligen heves.

I dag får rundt 100 000 husstander bostøtte. Etter omleggingen vil om lag 50 000 flere kunne komme inn under ordningen. Det betyr en vesentlig utvidelse. På årsbasis blir bostøtteordningen styrket med én milliard kroner. Det er et betydelig løft, i forhold til de 2,5 milliardene som er bevilget inneværende år. Men det er godt begrunnet, både i politikken og i realitetenes verden.

Den nye, forbedrede bostøtteordningen vil selvfølgelig ikke hjelpe alle som nå sliter på boligmarkedet. Det skal da også svært mye til med de oppblåste utleie- og boligprisene vi har sett de siste årene. De som har lånt litt mer enn de strengt tatt burde, og betalt mer enn de egentlig hadde råd til, kan nå lett havne i en gjeldsklemme. De tiltakene regjeringen nå foreslår, vil i alle fall bedre situasjonen for de aller mest vanskeligstilte. Ikke bare i form av bedre økonomiske ytelser fordi inntektsgrensene justeres og satsene går opp for dem som allerede får bostøtte. Men også ved at det blir mulig å få bostøtte for mange som hittil ikke har kommet inn under ordningen.

Det er kommunene som har ansvaret for å skaffe sine vanskeligstilte innbyggere et sted å bo til en overkommelig pris. Her har de flere virkemidler å spille på i tillegg til bostøtteordningen, som startlån og tilskudd til utleieboliger. Flere kommuner har fått kritikk for at de er altfor slappe med å gjøre disse ordningene kjent og tilgjengelig for sine innbyggere. Signalet fra kommunalministeren er i alle fall klart: Nå må kommunene aktivt bruke verktøyene de har fått til rådighet. Deres verktøykasse var ikke tom fra før. Nå har den fått en litt større skrutrekker!