FESTSPILLENE åpner 26. mai. 2010-årgangen av festpillåpningen vil neppe gå oss hus forbi, skal vi tro OiOi-general Ole Hamre. Mot slutten av åpningsseremonien skal det nemlig lages bråk. Mye bråk. Eller «lydverkeri», som Ole Hamre kaller det.

IDEEN er å fylle hele Bergen med lyder som kjennetegner byens identitet. Skip, kirkeklokker, buekorps, bilhorn, sirener, dialektlyder, sangere, musikere og en kanon skal lage levende, akustisk lyd. Samtidig. Åpningsseremonien foregår på Koengen, og Vågen skal omkranses av høyttalere som skal forsterke de levende lydene. Målet er at festspillåpningen skal høres fra Askøy til Landås, og at hele byen skal fylles med lyd.

DET HAR blitt utført et liknende stunt før, dog i betydelig mindre skala. I 2005 ble lyden fra hornene på 22 dampbåter satt sammen til en «konsert». Det var et salig spetakkel, og alt annet enn vakkert.

ÅRETS lydorgie blir sannsynligvis et redselsfullt spetakkel. Å sette sammen så mange ulike lyder kan ikke bli noe i nærheten av pent. Men det kan bli gøy, forutsatt at spetakkelet utføres som et kort lydstunt.

DET GÅR en grense mellom et kort og morsomt lydstunt og en irriterende lydforurensning. La oss ikke håpe festspillåpningen havner i den sistnevnte kategorien. Da kommer folk til å irritere seg kraftig, fremfor å trekke på smilebåndet. Her må arrangørene rett og slett kjenne sine begrensninger.

VI MÅ huske på at festpillåpningen sammenfaller med skolenes prøve- og eksamensperiode. Mange mennesker er på skole og jobb, mens en god porsjon studenter leser til eksamen. Vi kan ikke ha et svare spetakkel som forstyrrer folk i deres daglige virke, enten de er på jobb, skole eller annet. Vi kan heller ikke fylle byen med et høyt støynivå særlig lenge. Det er viktig å huske på at det finnes grenseverdier for hva som er akseptabel støy. Det bør arrangørene søke å holde seg innenfor.

SELVE IDEEN om en lydorgie er morsom. En festspillåpning skal definitivt inneholde elementer som er nyskapende, oppsiktsvekkende og gjerne en smule provoserende. Den gigantiske lydorgien kan bli en minneverdig begivenhet, hvis den avvikles på riktig måte. Det betyr at den må få mer preg av salutt en av konsert. Lydorgien må rett og slett ha kort varighet, så ikke folk flest får hele opplegget i vrangstrupen. Det får de hvis byen fylles med høylytt spetakkel i mange minutter.

VI ER en smule bekymret for at denne lydorgien skal ta litt av, og få et preg av galskap fremfor et preg av humor. At hele herligheten koster 426 000 kroner er definitivt galskap. Men galskap kan være gøy, dersom galskapen utføres på den rette måten. Det håper vi blir tilfellet.