(Prøvekjørt, MC) Jeg har gjennomført Bergen-Voss. På ryggen til en seig fjellgeit. Yamaha XT 660 Z Tenere.
Det ekstreme sykkelrittet er historie, men min interesse for langdistanseløp på tråsykkel har våknet.
Ved å legge prøvekjøringen av Yamaha XT 660 Z Tenere til Bergen-Voss, satser jeg på å få et lite innblikk i hva sykkelrittet egentlig handler om, samtidig får jeg prøvd ut offroaderen på Vestlandsveier av varierende kvalitet. Klokken 1800 bærer det av sted fra Danmarksplass. Solen skinner, koffertene på sykkelen pakket både med fotobag, stativ og ekstra klær.
170 kilometer vei ligger foran oss. De beste syklistene gjør strekningen unna på fire timer og et par minutter.
DUNK, PUFF: Det går i fint driv innover mot Arna. Stigningen mot Gullbotn avslører at den ensylindrede firetakteren er både seig og dravillig. På det meste banker denne bukken ut 48 hestekrefter, og det er faktisk mer enn nok på norske landeveier.
Tenere er god å kjøre, og det viser seg snart at det er mulig å kjøre ganske så friskt med denne maskinen. Det krever imidlertid at du pisker den litt på girene.
* Les også: Yamaha Tenere - stort bruksområde
Den lange fjæringsveien sørger for at sykkelen glefser i seg ujevnheter og dumper.
Jeg blir ikke komfortabel med setet. Salen passer rett og slett ikke baken min. Jeg får ikke direkte tresmak, men jeg sitter heller ikke godt. Heldigvis er det god plass bak styret på offroaderen, og det er lett å endre sittestilling.
KRAFTIG BITT: Tokagjelet. Flotte svingkombinasjoner. Det går utforbakke. Jeg setter pris på bremsene, som er lett å dosere, og som har et kraftig bitt. Tankene går igjen til rytterne. Hvordan tør de tråkke i vei ned denne strekningen. På pinnesmale hjul, kun iført kortbukse og isoporhjelm på hodet.
Jeg sitter tross alt med fullt kjøreutstyr i skinn, og helhjelm. På en solid og stødig sykkel, med en kraftig rørramme og kraftige dekk. Likevel tar jeg det rolig.
Hardanger byr på et eldorado av flotte motorsykkelveier, enten du kjører en sportsmaskin eller en offroader. Og du får nye spektakulære naturopplevelser bak hver sving.
Jeg blir mer og mer fornøyd med kjøreegenskapene til bukken.
Den er lydig og legger seg fint ned i svingene, og den er stødig. Etter et par timer, med innlagte stopp for fotografering, slår det meg også hvor lang distansen Bergen, Øystese, Granvin og Voss egentlig er. En periode begynner jeg å lure på om jeg kan ha kjørt feil.
HILSNINGER: I stigningen like etter Granvin er det skrevet hilsninger til rytterne som deltok i sykkellø pet Bergen-Voss:
«Melkesyre-suger», «Det er ingen skam å snu», «Sprek og blid».
Meldingene bekrefter at jeg er på rett vei.
Selv på en motorsykkel føles Bergen-Voss som akseptabel etappe. Jeg stopper på Voss klokken 2100. Altså tre timer etter at jeg startet fra Bergen. Det ble noen stopp underveis, men like vel.
Jeg er mektig imponert over alle som klarer å gjennomføre en slik distanse på tråsykkel. Det hadde ikke vært meg.
Parkering er vanskelig. I hvert fall etter disse resultatene å dømme. Send oss gjerne dine beste parkeringsbilder på leserbilde@ba.no
Se mer enn 300 bilderMotormessa i Detroit er i gang. Sjekk ut et utvalg av bilene som har funnet veien dit.
Se bildeserienFå et innblikk i hva du kan se på nært hold i Volkswagens Autostadt i Wolfsburg.
Se bildene her!Hentet fra fotomuseum.bergen360.no og mittogditt.origo.no.
Bli med tilbake i tidDu vet våren virkelig har kommet til Bergen når Torget ser slik ut.
Se bildene!