Hva skal de ansatte på et krisesenter gjøre dersom en mor tar med seg barna sine hjem til en far som mishandler dem? I dag finnes det ikke noen lov som sier noe om dette.

Nå foreslår en arbeidsgruppe nedsatt av barne- og familieminister Laila Dåvøy at krisesentrene skal ha plikt til å melde fra til barnevernet om dette skjer. Lederen i Krisesentersekretariatet synes det er et dårlig forslag.

– Vi har vært et sted hvor mor kan være trygg på at det hun sier ikke vil bli brukt mot henne. Om vi skal bli et overvåkningsorgan for barnevernet vil ikke kvinnene komme til oss, sier Tove Smaadahl til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Sier fra

Lederen i Krisesentersekretariatet peker på at krisesentrene allerede har retningslinjer som går ut på å varsle hvis barn blir utsatt for vold. Men dette er ikke en lovfestet plikt til å si fra til barnevernet.

– Når det er fare for at barn vil bli utsatt for vold, og mor ikke ser dette, sier vi selvsagt fra, sier hun. Ifølge Smaadahl er det nettopp barna som får kvinner til å bryte ut av forhold der de blir mishandlet.

– De fleste kvinner som drar, gjør det fordi barna lider, sier hun.

Rundt 18 prosent av kvinnene som forlater krisesentrene, reiser hjem til en overgriper.

Tove Smaadahl presiserer at det er ulike syn på dette spørsmålet på landets krisesentre.

– Noen synes det er helt uproblematisk med opplysningsplikt, sier hun.

Vil ramme barna

Rapporten, som omhandler tiltak for å beskytte barn mot overgrep, slår fast at det er viktig å ikke skremme kvinnene bort fra krisesentrene.

«Det vil ramme både kvinnene og deres barn dersom en opplysningsplikt for krisesentrene fører til at kvinnen ikke oppsøker krisesenteret av frykt for at barnevernet skal overta omsorgen for barna» står det i rapporten. Men arbeidsgruppen mener likevel at krisesentrene bør ha plikt til å melde fra.

«Hensynet til barna tilsier likevel etter arbeidsgruppens vurderinger at krisesentrene pålegges en opplysningsplikt til barnevernet i de tilfeller hvor mor flytter tilbake til overgriperen sammen med barna, og derved utsetter barna for nye overgrep.»

Det er totalt 50 krisesentre i Norge. De er eid og drevet på forskjellige måter. Fem av sentrene er offentlige og 45 er private. De offentlige sentrene har opplysningsplikt til barnevernet. Det har ikke de private.