Guttene har startet en egen forening for etterlatte etter ungdom som dør.

26. oktober 2003 døde 15 år gamle Alexander Berge i en sykkelulykke ved Bergenshallen. Han falt i bunnen av en bakke og ble hardt skadet. Selv om lege kom raskt til stedet, var det ikke mulig å redde livet hans.

– Jeg tenker ganske ofte på ulykken. Han var min beste venn, sier Tord Glad Nordahl.

Han skotter bort på Christer Berge, Alexanders storebror. De er tilbake på åstedet, snart 3 måneder etter.

– Jeg var like i nærheten da ulykken skjedde, forteller Christer.

KJENDISER STILLER

Også Tords kamerat Oiva Darth Ranta har lært noe om sorg. Faren døde da Oiva bare var 14 år gammel.

– Han fikk hjertestopp og falt om under trening på en karatesommerleir. Faren min var proffbokser i Finland på sine yngre dager. Dødsfallet endret livet mitt. Men fordi det var sommerferie, var det ingen venner å snakke med, sier han.

Det var Tord som fikk ideen, og Christer og Oiva tente på den: Guttene har stiftet en organisasjon som heter «Vi Minner».

De har fått frifond-midler til prosjektet og har to sponsorer i ryggen. Guttene har også en egen internettside, www.viminner.no .

– Dette er litt spesielt. Vi er vant til at voksne styrer. Det er godt når unge kan snakke sammen, mener Christer.

1. desember drar de på sin første tur, til Bærum, hvor to unge jenter brått mistet livet nylig.

– Vi håper å kunne dele erfaringer ved å snakke sammen, sier Tord.

De har planlagt et arrangement ved skolene jentene gikk på. Guttene har fått lov til å holde minnestund på en av skolene og venter på svar fra den andre.

– Vi har fått med oss kjendiser som skal opptre. De stiller opp uten noen form for betaling. Men hvem de er, skal være en overraskelse, sier Tord.

STØTTE FRA FORELDRE

– Dette er en positiv måte å gi sorgen og tapet et ansikt, sier Kjell Berge, far til Christer og avdøde Alexander.

Foreldrene støtter helhjertet opp om engasjementet fra ungdommen.

– Alexander er ikke fullt så død når aktivitetene fortsetter og man holder liv i minnene, sier han.

Etter dødsfallet opplevde familien en strøm av støtte fra både kjente og ukjente.

– Før gikk man i svart og gjemte seg bak slør. Aktiviteter som dette gjør det lettere å leve med sorgen, tror Berge.