– Andre gleder seg til jul, for meg er det en tung og smertefull tid uten sønnen min. Vi tilbringer ikke engang annenhver jul sammen, ingen deltakelse på bursdagene eller overnattingsbesøk. Det er verre enn den verste fengselsstraff, sier en bergenskvinne.

TO ÅRS SAVN

Bergenskvinnen mistet omsorgen for sønnen sin for over to år siden, etter et alvorlig sammenbrudd. Hun får bare se barnet sitt hver sjette uke. Samværet varer i seks timer, men moren får ikke være alene med sønnen. Tilsynsfører er alltid med.

Julefeiring med sønnen er ikke et alternativ. Det er fordi han bor i et fosterhjem hvor barneverntjenesten mener han skal vokse opp. Da må han også feire julen hos sin nye familie.

– Julefeiringen vår er sterkt preget av guttens fravær. Det er i julen savnet er størst for hele familien. For meg er det en tid jeg bare må gjennom. I fjor på julaften fikk jeg ikke engang prate med han på telefonen, sier kvinnen til BA.

6900 BARN

Bergenskvinnen er ikke den eneste som gruer seg til jul. Over 6900 norske barn bor i fosterhjem. Felles for dem er at de har begrenset kontakt med familien sin.

Ikke bare mor og far, men besteforeldre, tanter og onkler får også ha minimal kontakt.

– Når det blir avgjort at omsorgen for et barn overføres til barnevernet, og barnet ender opp hos en fremmed fosterfamilie, kan julefeiringen med familien bli svært begrenset., sier Anne-Lise Hornes i byrådsavdelingen sosial og barnevern.

Hensikten er at barnet skal slå seg til ro hos fosterfamilien, men det fører til et stort savn hos den biologisk familien.

JUL I NOVEMBER

Bergenskvinnen har ifølge barnevernet flere samvær enn det som er vanlig. Likevel føler ikke mor seg heldig. Hun ønsker mer kontakt i julen når sorgen og savnet er verst.

– Et av møtene våre blir lagt til slutten av november. Det er den eneste sjansen vi får til en julefeiring. Da blir det julebakst og utveksling av gaver. Noe mer blir det ikke tid til på de få timene. Julen skal han feire hos fosterfamilien, forteller kvinnen til BA.

– Vi er opptatt av det som er det beste for barnet, sier Hornes.

– Dette er ikke det beste for mitt barn som var fem år da han ble plassert i fosterhjem. Han har en nær tilknytning til sin biologiske familie og ønsker selv å feire jul med oss, mener mor.

36 TIMER I ÅRET

Bestemor ser barnebarnet 36 timer i året.

– Julen pleide å være en lykkelig tid. Sammen med barnebarnet mitt bakte vi kaker og hadde andre artige juleforberedelser. Det er det slutt på, sier bestemor.

– Jeg sitter igjen med sårete følelser, det virker som om den biologiske familien skal glemmes. Jeg hadde et nært forhold til barnebarnet mitt som ofte var på overnatting. Nå ser vi hverandre sjeldent. Jeg kan ikke ringe til ham. For da blir han så lei seg og savner bestemor, sier hun.

Bestemor til gutten er skuffet over at ingen av guttens nære slektninger var vurdert som fosterforeldre.

– Da kunne vi ha feiret jul sammen som en familie. Situasjonen ville vært mindre dramatisk og vond for både gutten og hans familie, mener bestemor.

– Jeg vil i første omgang søke Fylkesnemnda om hyppigere samvær også i julen. Deretter vil jeg ha tilbake omsorgsretten, opplyser mor.