Dyngeland har vært advokat for en rekke foreldre i bergensområdet i forbindelse med tvangsvedtak og plassering i fosterhjem.

BEGRENSET

Også andre advokater merker at juletiden er tung for dem som ikke kan ha barna boende hjemme.

– Problemet er saker hvor barnet skal vokse opp i fosterhjem. Da er samværet med familien svært restriktivt og lite fleksibelt. Vi merker at foreldrenes savn blir størst til jul. De ber om økt samvær med barna sine, sier advokat Nina Monssen.

Dyngelands erfaring er at samværet med mor og far oftest blir satt til mellom fire og seks ganger i året.

– Det er vanligvis møter på to til fire timer. Får de innvilget mer tid er det unntaket snarere enn regelen, mener Dyngeland.

– I en slik situasjon prøver barneverntjenesten å legge en av sammenkomstene i desember. Men det er begrenset hva en kan få tid til av juleforberedelser på noen timer. Det blir gjerne en kjapp julebakst og utlevering av gaver, sier han.

KUN KJENNSKAP

Å miste omsorgen for et barn preger også julefeiringen til storfamilien.

– Besteforeldre og øvrig familie har ingen samværsrett. Dette kommer under kan-regelen i barnevernsloven, sier Dyngelnad.

– Det er svært lite vi kan gjøre utover å lytte til familiens fortvilelse. Samværsretten er fastsatt av Fylkesnemnden og barn i langvarige fosterhjem skal feire jul med sin nye familie. Filosofien bak ordningen er at barnet kun skal ha en kjennskap til sitt biologiske opphav. Det er fosterfamilien og deres utvidede familie barnet skal ha et personlig forhold til, sier han.

– Dette er underlig ettersom barnet kan bli gjenforent med sin familie. Foreldre kan søke om foreldreretten en gang i året frem til barnet er atten, sier Dyngeland.