For Anne-Birthe Haukeland var abort aldri et tema.

– Hun er min prinsesse, sier mamma Anne-Birthe om datteren. Julie er født med ett kromosom for mye. Hun har Down syndrom.

– MISTET PUSTEN

14, 2 prosent av kvinnene som fikk påvist kromosomfeil ved fosterdiagnostikk tok abort i 2002. Året etter hadde dette tallet tilnærmet doblet seg. I 2003 tok 26,8 prosent samme avgjørelsen, det viser ferske tall fra Medisinsk fødselsregister (MRF), ifølge Fanaposten.

– Jeg ville ikke ta prøven. Det var dette barnet jeg skulle ha. Da jeg fikk henne mistet jeg først pusten et øyeblikk. Jeg ble så overveldet over at hun var levende, forteller Anne-Birthe Haukeland åpenhjertig til BA.

Hun vil ikke moralisere overfor andre som tar andre valg, men mener det er viktig å fokusere på at det faktisk er mulig å leve med et barn som har Down syndrom.

– Hun kan ha så mye Down hun bare vil, men hun vil alltid være min jente.

FØRSTE DAG PÅ SFO

I går ble BA med Julie på hennes første møte med skolefritidsordningen (SFO) ved Kalvatræet skole. Et viktig steg for Julie.

– Hun har fått Barbie-penal, og denne uken skal vi til byen og kjøpe ransel. En fin ny kjole til skolestart må hun også få, forteller mamma.

På SFO møter Linda Byrkjeland mamma Anne-Birthe og lille Julie. Kalvatræet skole er godt vant med funksjonshemmede barn. Julie skal gå i en egen klasse for barn med funksjonshemninger. På SFO er alle barna samlet.

– Vi har meldebok som sendes hjem. Du vet, ofte husker ikke barna mer enn de fem siste minuttene. Og foreldrene vil gjerne følge med, forteller Linda.

Anne-Birthe har akkurat de samme spørsmålene som alle andre mødre har før skolestart. Hun lytter, spør og forteller hvordan Julie er.

ROLLEMODELLER

– Hun har ikke så mye språk ennå, men hun er en sosial jente. Hun liker å leke med dukker. Akkurat nå er Barbie og Pippi heltene. Når hun blir lei noe kan hun sette seg rett ned og være litt vrang, sier mamma.

Internasjonal forskning har bidratt til at mennesker med Down syndrom har et bedre og lenger liv. Gjennomsnittlig levealder er 55 år, og mange barn lærer å lese eller skrive.

– Når Julie ble født så jeg fremover i tid i rasende fart. Hva når jeg dør? Hvordan skal hun klare seg? Men etter hvert har jeg slått meg til ro. Hun skal ha et meningsfylt liv. Helst få en jobb, bolig, og ha et interessant liv, sier Anne-Birthe.

Hun mener folk i dagens samfunn har mye å lære av funksjonshemmede. Særlig om grunnleggende verdier som livsglede og humør. Og humør det har Julie.