Harald Holmedal er skeptisk. Som eneste mannskap om bord har han fungert som kaptein, førstestyrmann og billettør på «Beffen» siden 1984. Ruten er 90 år eldre.

– Du har vel fraktet din andel du også?

– De' kan'kje vere mange millionene de', ler kapteinen.

Det er lokalhistoriker og forfatter Jo Gjerstad som går god for de høye tallene BA i dag kan fortelle om. Gjerstad har skrevet boken «Fra Muren til Slottsgaten» om passasjertrafikken på Vågen.

EGET KRAFTVERK
Det er ikke mange minuttene det er snakk om. Ifølge Bergen Taxi er det cirka 1,6 kilometer å spare inn i forhold til turen rundt.

Overfarten fra Bradbenken til Nykirkekaien kan virke ubetydelig i dag, men i 1850-årene var aktiviteten på begge sider av Vågen preget av industrireising, handel og en økende bybefolkning.

Det var full aktivitet for fløttmennene som gjennom mange hundre år hadde fraktet mennesker og varer over Vågen og til de mange skutene som lå i havnen.

Den tyske ingeniøren Jacob Trumpy fra Hagen i Westfalen, lanserte ideen om elektrisk drevne ferger i 1893. Dette var før det kommunale elektrisitetsverket ble startet. Dermed måtte det bygges et eget kullfyrt kraftverk på Bradbenken.

1600 DAGLIG
Trumpys søknad ble støttet av havnekommisjonen under visse forutsetninger. Blant annet skulle billettprisen være fem øre, og hvis det ble brann måtte brannvesenet få disponere minst halve flåten gratis. Havnevesenet måtte i tillegg få reise gratis.

Derfra gikk forespørselen videre via Bergen kommune til bystyret. I februar 1894 ble bergenserne invitert til å tegne aksjer i det planlagte fergeselskapet. En måned senere var selskapet konstituert med en aksjekapital på 78 000 kroner fordelt på 3120 aksjer.

I løpet av det første året ble seks ferger satt i ulike ruter, og 1600 passasjerer reiste daglig langs de ulike rutene på Vågen.

Beffen går i fast rute fra 0730 til klokken 1600 hver dag. Den lille fergen loser maksimalt 19 passasjerer under hver overfart.

– Det er stille om morgenen, men vi har en 20-manns flåte på taket hvis det skulle rake ille ut. Turistene kommer ikke før om ettermiddagen, sier Holmedal. Han har vært til sjøs siden 1959 og fartet jorden rundt med forskjellige rederier.

– Det må ha vært en overgang å komme hjem til denne korte turen?

– Næh! De' e' jo mykkje finare her!

BEFFEN PÅ KOKSTAD
– Men det er jo litt lite å gjøre?

– Det går litt opp og ned. Før i tiden var det jo ikke biler og folk skulle til og fra arbeid. Nå har jo alle flyttet til Kokstad, og det er jo ikke noe sted for Beffen, mener kapteinen bestemt.

– Kanskje du skulle fått deg skjenkebevilling?

Holmedal fnyser av tanken.

– Skjenkebevilling på dette her? Nei, då måtte eg jo hatt en kelner gående her då, ler han og rister på hoddet.

De første fergene var åpne både foran og akter. Bare en seilduk ga beskyttelse mot ruskevær. I 1920 ble båtene fullstendig overbygd.

Seks år senere fikk båtene bensinmotor. «BEF 2», som er dagens «Beffen», ble bygget i 1948. Tolv år senere fikk den installert en 8 hk Sabb diesel. Den var den siste av fergene som hadde bensinmotor.

– Den går vel i en fem-seks knop, mener Holmedal.

– I all slags vær?

– Nja, hvis det blåser helt på nord kommer det rett inn. Da kjører jeg ikke, sier Harald Holmedal.