- Det er jo nesten som hjemme, ubryter fireåringen begeistret.

Vi har lært oss "Thank you" og "Hello" og til og med "Hello baby" - i tilfelle far skulle finne det hyggelig å snakke med noen av det annet kjønn. Nå jubler pappas pike over at hun ikke trenger å snakke "bergensengelsk" likevel. For her holder det fint med dialekten fra barnehagen, mens hun hoier og koser seg med baderingen i bassenget.

HYGGELIG
Egentlig er det bare hyggelig. Vi har dratt på høstferie med pappas bror og hans to barn. Og når vi samles til middag om kvelden gjør vi det med gamle kjente fra både øst og vest for Langfjellene.

Mange barn leker og løper rundt, mens pappaer og mammaer til og med kan slumpe til å løse ett og annet verdensproblem over en flaske vin eller to.

Maten er ikke all verden, oppsummerer vi voksne, og for barna er pommes frites'en like dårlig som hjemme. Ketchup er ketchup, brus er brus, og is er is. Men egentlig er det bassenget som er mest populært.

Vi bestilte reisen i april, og fikk et middels hotell med greie leiligheter knappe halvannen mil utenfor Rethymnon, Kretas tredje største by. Bassenget er delt i tre, der voksne kan stå i ett, dykke i ett og de aller minste kan kose seg i et mindre basseng.

FASJONABELT
Over veien og ned mot stranden ligger fasjonable El Greco Hotel, stappfult av tyskere, og med skilt som sier at her kan vi gå i minibank, men ingenting mer.

Men vi kan bruke stranden, og det gjør vi også noen av dagene det røde flagget ikke er oppe. Og havet er varmere enn bassenget på hotellet.

Etter litt leting finner vi en strand der sanden strekker seg langt utover grunnen. Der oppdager fireåringen lykken i en badering, der hun flyter og hyler og roper "Se på meg da, pappa!". Der bygger vi sandslott og der har fireåringen og kusinen stor glede av å grave ned pappa i sanden, slik at han sliter i flere dager med å få den fine sanden ut av det lille håret han har igjen.

BYEN
Det gjør altså ikke så mye at det er et stykke til byen, synes den minste. Heller ikke vi voksne klager på det. Min brors 13-åring, som har med seg en venninne, deler ikke oppfatningen. De to har spinket og spart et halvt år for å gå amok i kretiske butikker. Og det er det rikelig anledning til i de trange gatene i Rethymnon.

Her får du alskens nips, falske Adidas- og Nike-ting, smykker og brus og is og til og med en dame som lager henna-tatoveringer hun sier skal vare i to uker, men som falmer etter en dag. Og de kjøpte alt sammen, og gaver til mammaer og søsken og jammen skal ikke bestemor få en kjempesøt liten et-eller-annet i pels.

Vi voksne kan velge blant en del vi også: Falske (ingen ser forskjell, og kvaliteten er bedre, sier mannen i butikken) merkeklær, skinn og keramikk er billig, og det samme er smykker. Olivenoljen er både billigere og bedre enn den vi har hjemme. Og så anbefaler vi de knallgode tomatene, som er en helt annen grønnsak på Kreta enn i Norge.

RETSINA
Når du har handlet alt dette, anbefaler vi en lokal bar. Gå der grekerne selv går, spør etter en Retsina (den lyse er best) eller en esperesso-kaffe med en liten Raki til. Det lille glasset blir aldri tomt. Det tillater ikke mannen bak disken. Som grekere flest er han hyggelig, og setter pris på at vi ikke bare går opptråkkete turiststier.

For grekerne selv er også en viktig grunn til at vi alltid vender tilbake til landet.

Etter en uke i solen er nemlig oppsummeringen at vi har vært der flere uker for lite. Og at vi slett ikke har lyst til å sette oss på nattflyet tilbake til regnet i Bergen helt ennå.

---

Denne reportasjen stod første gang på trykk i BA 28. oktober 2000.