Drange er direktør ved G.C. Rieber Klimainstitutt. Kartene hans spår om enda våtere, mer stormfulle og varmere vintrer på Vestlandet. Det skyldes to ting: For det første går vinterværet i Bergen i normale sykluser. Nå er vi inne i en typisk regnfull og stormfull vinter, slik det var på slutten av 1980-tallet og på begynnelsen av 1990-tallet. Men de stadig mer ekstreme vinterne skyldes trolig forurensing av atmosfæren, den kjente drivhuseffekten.

Fett for Helly Hansen
– Det er grunn til å tro at forurensningen gjør vinterværet enda verre. Vintrene de siste 20 årene har vært ganske ekstreme. Og det ser ikke ut som om det kommer til å bli noe bedre i fremtiden. Helly-Hansen kan glede seg, men det blir verre for oss som bor i denne byen, sier Drange.

Det er særlig fra november til mars at lavtrykk, storm og varmere klima vil prege Bergen. Ellers i året vil endringene være mindre. I Bergen vil nedbørsmengden øke med kanskje mer enn en halv meter i vintersesongen. Det vil utgjøre fra 20-30 prosent økt nedbør i året. Temperaturen vil øke med en grad de neste 30-40 årene. Og stormene og orkanene tiltar. I området rundt Middelhavet vil været bli tørrere om vinteren.

Taper penger
Det er vestlandskysten som er verst eksponert for dette været i hele Europa. Midt i dette ligger Bergen og får aller mest av elendigheten.

– Hvis vi sammenligner oss med Nord-Amerika, Europa og Nord-Asia så er nedbørsmengden i Bergen helt unik, sukker Drange.

Men til tross for de triste spådommene: Flommer blir vi trolig forskånet for.

– Trolig greier vi å ta unna regnet, det hadde vært verre på Østlandet dersom de skulle ha tatt imot slike mengder av vann. Men andre ting kan bli problematisk. Vi har jo sett at oljeplattformer har måttet stenge på grunn av uværet. Transportsektoren på sjøen vil også få større problemer med å gjøre jobben sin. Da taper de penger på været, sier Drange.