Det forteller forsker Erik Kolstad ved Bjerknessenteret, og viser til temperaturmålinger gjort med satellitt i januar i år.

RUSSLAND: Årsaken til den ekstremt kalde norske januarmå­neden ligger over våre naboer i øst.

- Det har vært en høytrykkssituasjon over Russland som har vart lenger enn vanlig. Samtidig har vi hatt et høyere trykk enn normalt.Det har gitt svakere vestavind enn det som er vanlig, sier Kolstad.

Han på­peker at det blant annet er denne vinden som har gjort vintrene mye mildere i Norge siden 1980-tallet.

Det siste snøfallet har ingenting med kulden i januar å gjø­re.

- Da den siste nedbø­ren kom, var det én minusgrad hos meg. Hadde gradestokken vist to plussgrader, så ville nedbø­ren ha kommet som regn, sier han.

MILDT: Tilbake på 1950- og 1960-tallet var det mer vanlig med kalde vintre. Siden 1980-tallet har det vært milde vintre.

- Hvorfor er det slik?

- Det er vanskelig å forklare. Men det er ikke tilfeldig. Å ha en 20-årsperiode med milde vintre er statistisk sett umulig å forklare med tilfeldigheter, sier Kolstad.

Forklaringen har flere komponenter. En av dem mener forskere kan være global oppvarming. Å avblå­se den globale oppvarmingen fordi Bergen og Norden opplever en kald vinter er ikke mulig, mener han.

- Det er forskjell på vær og klima. Det vi opplever nå er en ekstrem værsituasjon, et fenomen. Definisjonen av den globale oppvarmingen er jo nettopp det at den er global. Da kan man ikke bruke én vinter i Bergen som argument.

VARMERE: Klimaskeptikerne som bruker den kalde vinteren i Bergen som argument vil få seg en overraskelse når de ser på værstatistikken, mener Kolstad.

- Januar 2010 er en av de varmeste januarmå­nedene vi noensinne har målt globalt sett.

- Hvor lenge har dere målt?

- Fra 1880, omtrent.

Kolstad spår færre sprengkalde vintre i fremtiden.

- På lang sikt vil vinterne bli mildere. Men kalde vintre her og der vil selvfølgelig fortsatt forekomme.