I dag presenterte Utekontakten og Stiftelsen Bergenslinikkene en kartleggingsrapport om bruken av GHB og GBL i Bergen.

Rapporten er basert på intervju med 53 personer fra ulike ungdomsmiljøer, organisasjoner, etater og andre aktører som berøres av bruken av GHB og GBL.

Helsebyråd Christine Meyer ble skremt av det hun fikk høre.

– Det aller mest skremmende er at mange har en ukritisk bruk av rusmidler som rapporten dokumenterer har farlige effekter både på kort og lang sikt, sier hun til BA.

SPREDNING: Brukene finnes i hovedsak i tre ulike miljøer:

• Amfetaminbrukerne: I denne gruppen brukes GHB/GBL som et supplerende rusmiddel som justerer amfetaminrusen til rett nivå og lindrer abstinenser.
• Festbrukerne: Dette er ungdom fra 16-18 år og voksne med vanlig tilknytning til famileliv, studier og jobb. De bruker ukentlig eller sjeldnere GHB eller GBL kombinert med alkohol, ofte i forbindelse med fester i helgene. Inntaket av rusmiddelet er ofte ikke planlagt.
• Etablerte opiatbrukere: Blant heroinmisbrukere er bruken av GHB og GBL relativt nytt.

– Vi har merket en spredning av GHB og GBL til rusmisbrukerne i sentrum de siste par ukene, sier direktør i Stiftelsen Bergensklinikkene, Erling Pedersen, til BA.

BILLIG: Bruken av GHB/GBL starter i alle de ulike miljøene som et substitutt for andre rusmidler.

Det er billig og lett tilgjengelig. GBL er billigst, mest tilgjengelig og foretrukket av de fleste.

En kork koster fra 30 til 70 kroner. Stoffene selges oftest innenfor nettverk, og ikke på åpen gate.

Men de siste par ukene har det skjedd en endring i dette, og stoffet selges også i Nygårdsparken og i sentrum.

En av brukerne som er intervjuet, beskriver GBL som «alt dop du kan tenke deg i en flaske».

En del av brukerne mener det er hysteri rundt overdosetilfellene, og forteller at de bruker GHB/GBL for å få sove eller roe ned, kalt «å stemple ut».

– Det er stor forskjell på slik mediene fremstiller GHB/GBL og det brukerne sier om det. De har et mer nyansert syn på det, sier Pedersen.